tirsdag 21. juni 2016

«Hvem er jeg når du blir borte?» av Kathrine Olsen Nedrejord

Utgitt av Aschehoug 2016

Jenny (i 9. klasse) løper rett inn i Julian (i 10. klasse) i korridoren på skolen; de ramler dramatisk og får begge kul i panna, men så er det ikke bare flaut og vondt, det er også starten på en forelskelse. Samme dag som Jenny og Julian krasjer, får hele skolen beskjed om at Michael i Jennys klasse er død, og etter hvert får de vite at han tok livet sitt.
Det er rart å være Jenny disse dagene, så kilende glad for at Julian og hun holder på å bli kjærester, samtidig trist fordi Michael er død. Mer enn tristhet, føler hun kanskje dårlig samvittighet fordi hun knapt la merke til Michael, i alle fall skjønte hun ikke at han hadde det vanskelig. Og så er det bestevennen Henning, han som er hennes aller beste venn, som alltid har vært der, de har alltid vanket hjemme hos hverandre, og han har passet på henne om noen har vært ekle på skolen; etter at Michael døde oppfører han seg så merkelig. Og når Jenny glemmer Henning litt fordi det med Julian er så spennende, virker det som hun står i fare for å miste Henning.
Da Henning en dag blir borte, frykter Jenny det verste...

Dette er en lettlest og engasjerende ungdomsroman. Tonen er ganske lys, noe som hjelper på å holde humøret oppe, for innholdet er jo egentlig både tungt og dystert. Samtidig kjenner jeg at romanen ikke klarer å gå særlig dypt, og kanskje er det tonen i Jennys stemme som gjør det, eller kanskje er det dramaturgien.
Det hadde vært mulig for forfatteren å vekte historien på en annen, mer følelsesvekkende, mer "rettferdig" måte. Jennys sjonglering med de blandede følelsene må vel ses som hovedtema, siden Jenny er hovedpersonen i boka, men det er jo ikke her den store dramatikken ligger. Henning og Michaels problemer og skjebne er av en atskillig mer alvorlig karakter og kunne fortjent større fokus. Forfatteren kunne fremdeles hatt Jenny som hovedperson, men gått nærmere inn på hva Jenny ser og forstår av Henning og Michaels problemer; rett og slett gått mer i dybden på dette temaet. Da ville både Jenny og romanen framstått som mer moden, og romanen ville beveget oss mer og pløyd dypere.

Boka er absolutt verdt å lese, men jeg er redd den blir fort glemt.

Fra 12-13 år.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar