torsdag 12. mai 2016

«Sigrid Undset : dikterdronningen» av Sigrun Slapgard

Utgitt av Gyldendal 2007

Etter å ha lest romanen Maleren av samme forfatter, fikk jeg lyst til å lese biografien hun skrev om Sigrid Undset. Maleren handler om Anders Castus Svarstad, som Undset giftet seg med og fikk tre barn med, men som hun siden løsrev seg fra ved å få ekteskapet erklært ugyldig. Undset konverterte til katolismen, og der godtar man ikke skilsmisse; Svarstad var gift og var allerede far da han og Undset møttes, men skilte seg fra sin første kone.

Jeg har lest biografier om Undset tidligere, og mye stoff nikket jeg gjenkjennende til etter hvert som jeg leste. Men kjærlighetshistorien til Undset hadde jeg ikke reflektert så mye over før, og det var særlig den jeg var litt nysgjerrig på å få vite mer om. Man får ikke vite spesielt mye eller noe så detaljert at man sitter igjen med en god forståelse av hvorfor forholdet mellom Svarstad og Undset ikke fungerte. Antakelig var det en stormende forelskelse, som - da den la seg - ikke grodde til noe som var like sterkt. Snarere var det kanskje hverdagen som meldte seg, med alt som kom i veien for å kunne arbeide og skape; leve ut det de hver for seg hadde i seg av talent og skapertrang. Og forholdet mellom Undset og Svarstad var sikkert preget av dårlig samvittighet for det de hadde ødelagt for å kunne få hverandre.

Forfatteren kunne sikkert gjort noen grep for å gjøre stoffet mer levende. Kanskje kunne man behandlet barndoms- og ungdomstid litt mer med harelabb, og brukt mer plass på andre og viktigere epoker av Undsets liv? Som forfatter av en biografi vil man antakelig forsøke å tegne et mest mulig helhetlig og sannferdig bilde, så det kan være det er vanskelig å velge noe bort, av frykt for at bildet av personen kan framstå som "manipulert".

Til slutt et sitat fra boka, s. 519, det er Undset som sier følgende til Hvorfor jeg skrev:
«Hvis jeg ikke hadde skrevet noe, så måtte jeg jo ha vært et helt annet menneske enn jeg er, - jeg kan ikke vite hvem. Skjønt, å være dikter er vel nettopp å være slik at en kan leve liv som ikke er ens egne [...]»

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar