søndag 15. mai 2016

«Jeg lar deg gå» av Clare Mackintosh

Oversatt av Ulrik Farestad
Utgitt av Cappelen Damm 2016

En fem år gammel gutt slipper hånda til mora da det bare er igjen å løpe over gata, så er de hjemme. En bil kommer som fra ingensteds, treffer gutten i stor fart, og dreper ham momentant. Sjåføren kjører vekk fra stedet, uten å ha gitt seg til kjenne eller undersøke nærmere hvordan det gikk med gutten. Lokalsamfunnet i Bristol er sjokkert over ulykken, og det snakkes om hvordan gjerningspersonen overhodet kan leve med vissheten om å ha gjort noe slikt.
Jenna Gray bryter opp for å starte på nytt et annet sted, nærmere bestemt en avsidesliggende kystby i Wales. Men minnene om ulykken hjemsøker henne; sorg, skyldfølelse og frykt holder henne i et knugende favntak. Sakte tar livet en ny og lysere vending for Jenna, men ikke før begynner hun på ny å føle mening med livet, så blir hun innhentet av fortiden...

Dette er en spennende og medrivende kriminalroman. Da jeg først kom i gang og begynte å bli kjent med Jenna, tørstet jeg bare etter å fortsette, slik at jeg fikk vite hvordan det gikk til slutt.

Dessverre synes jeg oversetter og forlag har gjort litt for dårlig jobb med den norske utgaven. Jeg antar man har hatt hastverk med å få boka ut på det norske markedet, men her burde man hatt is i magen og tatt seg litt bedre tid, jobbet med å få språket til å flyte bedre, og luket vekk opplagte feil, som s. 130, der det dukker opp en "punktlærsmage" - det skal selvfølgelig være puntlærsmage.S 173 lurer jeg på om tankene har vært helt til stede: «Jeg finner frem den største stekepannen, og Patrick legger hummeren forsiktig tilbake i bagen mens vi venter på at vannet skal koke.»
Kanskje har ikke Jenna noe annet enn en stekepanne å koke hummer i, men jeg mistenker at det i originalen har stått pan og så oversatte man dette hastig med ordet stekepanne uten å sjekke, og uten å tenke over at det Jenna og Patrick skulle, var å koke hummer.

Jeg finner også setninger hvor man ikke har sammenhengen fra starten og videre, eks s 160 «Jeg åpner jeansen, trekker dem ned og sparker dem av meg...» Her starter man med jeansen i entall, men viser tilbake til den som flertall.

Enkelte uttrykk er for direkte oversatt; jeg mener at man må jobbe litt mer med språket, slik at man får følelsen av å lese norsk, ikke ord-for-ord-oversatt, haltende norsk.
Eksempel s 71: «Prøvde du engang?» sa Kate, rød i ansiktet av sinne. «Eller ga du deg med en gang?»
Jeg gjetter at det i originalen har stått "Did you even try?" På norsk ville man sagt noe sånt som "Gjorde du i det minste et forsøk?" eller "Forsøkte du i det minste?"

En grundig språkvask kunne gjort språket smidigere. Unødvendige småord og omstendelige bilder/beskrivelser kunne vært luket vekk eller ordnet opp i. Eks s 84: «Hun hadde på seg skreddersydde, grå bukser og en tettsittende genser, og hun hadde tatt på seg en lett jakke for å gå ut.»
Dette kunne vært uttrykt enklere: "Hun hadde skreddersydde, grå bukser og tettsittende genser, og nå en lett jakke i tillegg, klar til å gå ut."
Og s. 80: «... nå setter jeg også frem vasen fra Bethans veldedighetspose. I ettermiddag skal jeg plukke noen seljekvister og sette dem i den.» Kunne vært forenklet til "... noen seljekvister til å ha/sette i den."

Mange vil kanskje avfeie innvendingene mine som slem kritikksyke, men jeg synes faktisk at når man sitter med en slik diamant som denne romanen kan sies å være, burde man tatt seg bryet med å pusse den maksimalt. Da ville den fått skinne så briljant den fortjener.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar