tirsdag 19. april 2016

«Maleren : roman» av Sigrun Slapgard

Utgitt av Cappelen Damm 2015

Denne romanen handler om maleren Anders Castus Svarstad, født 1869 på Lille Svarstad i Hole. Fra en trang start i fattige kår, greide han å slå seg fram og etter hvert livnære seg som kunstner. Han giftet seg i 1904 med Ragna, og fikk tre barn med henne.
Under et opphold i Italia i 1909, møtte han den unge forfatteren Sigrid Undset, som han gikk inn i et kjærlighetsforhold med. Svarstad skilte seg fra Ragna, og i 1912 giftet han seg med Sigrid Undset. De tok til seg Svarstads barn fra hans første ekteskap, og de fikk også tre barn sammen.
Forholdet mellom Sigrid og Anders skrantet, og endte med at Sigrid Undset i 1927 fikk ekteskapet med Svarstad oppløst, kjent ugyldig, siden hun hadde konvertert til katolismen i 1924.

Dette er en interessant roman, som gjør at man får lyst til å lese mer om både Svarstad og Undset.
Jeg kjenner jeg som vanlig blir litt "frustrert" når jeg leser en biografisk roman, for hva er sant, hva har virkelig skjedd, hva er kvalifisert gjetning og hva er ren fantasi?
Slik sett er det enklere med rene biografier, der kan man føle seg tryggere på at forfatteren har holdt seg strikt til hva kildene forteller.

Romanen hopper en del i tid. Hoppene er merket med årstall og sted, men likevel kan det tidvis være litt krevende å holde følge. Perspektivet skifter mellom å ligge hos Svarstad (det aller meste av romanen) og hos Sigrid Undset (noen kapitler/scener). Jeg tror forfatteren fint kunne latt være å ta Sigrid Undsets perspektiv, jeg syntes kanskje ikke dette tilførte historien noe større dybde eller bredde, men heller gjorde komposisjonen mindre stram.

Av og til dukker det opp uttrykk jeg tenker kan være for moderne i forhold til tiden Slapgard skriver om. Jeg vet ikke og har ikke hatt tid til å gjøre research, men jeg lurer på om man i 1906 ville sagt: "Han var egentlig på vei til Chile for en gymlærerjobb..."
Jobb er et av de eldre lånordene vi har fra engelsk, så det kan være det var i alminnelig bruk i 1906? Og det kan være man brukte forkortelsen gym for gymnastikk? Men jeg er usikker. Formuleringen rundt å "dra til Chile for en jobb", virker uansett vel moderne på meg, men si meg imot dere som vet bedre.
S 371 er vi i 1939, og Anders Svarstad legger merke til at sønnens kjæreste har genseren vrang på; "Var det ikke en merkelapp som vendte ut der i nakken?" Det var kanskje vanlig med fabrikksydde gensere med merkelapp i på den tiden? Fortell meg det, om du vet det.

Siden Slapgard valgte å skrive en roman, ikke en ren biografi, kunne hun - etter min mening - brukt fantasien enda mer og gitt enda mer energi, følelser, farger og liv til romanen. Hun kunne lagt mer tyngde i konfliktstoffet; kjærligheten mellom to sterke personligheter, som i starten var til gjensidig inspirasjon og styrket skaperkraften, men på sikt vendte til noe destruktivt og nedbrytende.
Men det er sikkert vanskelig når man vet mye, har gjort mye research og kjenner personen man skriver om, i alle fall i fakta, datoer og hendelser. Mange av hans tanker og følelser har hun sikkert også fått innblikk i, fra brev og notater, og da er det sikkert ikke lett å spinne videre, ut over det man har dekning for.

Biografiske romaner er en interessant sjanger, men også problematisk. Hva er sant? Hva er oppdiktet? Jeg får lyst til å gå til mer rene biografiske verk for å undersøke.
Men det er jo flott med bøker som ansporer en til å lese mer!?
Jeg fikk lyst til å lese Slapgards biografi om Sigrid Undset (Dikterdronningen - 2007), fikk lyst til å lese på nytt Jenny av Undset, og nylese andre romaner av Undset; for jeg har ikke lest alle.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar