søndag 27. mars 2016

«Oljeregnbuer» av Angela Hagen

Utgitt av Oktober forlag, 2015

Tony, broren til Tess, er rusmisbruker, og nå har han stukket av fra behandlingsinstitusjonen hvor han holdt til. Tess mottar et postkort som Tony har sendt; motivet er en bestemt bensinstasjon utenfor Åndalsnes, stedet de vokste opp. Av ulike årsaker føler hun seg som den nærmeste til å dra og lete etter Tony.
På hjemtraktene kommer minner til henne, fra barndom og oppvekst, og hun blir dessuten kjent med Andreas, klatreren som ble venn med Tony på institusjonen. Barndomsminnene og møtet med Andreas rokker ved noe i henne; kanskje er hun ikke helt den hun trodde hun var? Kanskje har hun enda ikke blitt til den hun skal være?

Jeg likte denne romanen godt, selv om den kan virke noe uforløst. Stemningen er spesiell; rolig og foruroligende på samme tid, og Tess er en type hovedperson jeg kan fascineres av. For hun kan ikke settes i noen bås, hun kan framstå som noe av en løs kanon på dekk, og hva kan hun ikke komme til å finne på?

Forfatteren uttrykker seg sikkert og godt; behagelig god flyt hele veien.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar