fredag 4. mars 2016

«Audrey ut av mørket» av Sophie Kinsella

Oversatt av Hilde Stubhaug
Utgitt av Gyldendal 2016

Audrey er 14 år. Det er Audrey selv som forteller i boka.
Hun går aldri ut, har alltid solbriller på. Det er fordi hun har angst, etter å ha opplevd særdeles vonde ting med noen jenter på skolen. Det blir ikke fortalt eksakt hva hun har gjennomgått, men det dreier seg nok om mobbing og trakassering, både ansikt til ansikt, på nett og mobil. Audrey går til psykolog og får stadig i oppgave å utfordre seg selv, slik at hun kan bli stadig bedre og forhåpentligvis frisk til slutt. Blant annet skal hun lage en video om familien sin, og etter hvert trekke inn personer utenfor familien også.
Broren Frank er skikkelig gira på dataspill, såpass gira at mora tror han er spillavhengig. Audrey skjønner ikke helt stresset, kan han ikke bare få lov til å spille? Han er jo skikkelig god. Og så er det jo litt koselig når kameraten Linus kommer for å spille med Frank, sveiver en tur innom stua og veksler noen ord med henne også, selv om hun egentlig har mest lyst til å stikke av eller gjemme seg når han kommer. Eller, for å være ærlig, så har hun nok litt blandede følelser akkurat når det gjelder Linus...

Jeg likte denne boka. Jeg synes Kinsella har fått til en fin balanse mellom det humoristiske, romantiske og dypt alvorlige. Vi får troverdige innblikk i hvordan det føles å ha angst, og hvordan det kan fungere å jobbe seg ut av isolasjonen som psykiske lidelser ofte fører med seg.

Anbefales!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar