mandag 28. desember 2015

TEMA 3: Bloggen har rundet 100.000 treff!

Søndag så jeg at jeg begynte å nærme meg 100.000 treff på bloggen min. Jeg lurte litt på når jeg ville passere dette runde tallet, tenkte det ville ta en dag eller to.
Men så: Allerede i dag var jeg plutselig langt over! Jeg åpnet statistikken og kikket litt på detaljene, og det ser ut til at det har rent på en hel del treff i natt, fra Russland (!). Så at denne 100.000-milepælen kom akkurat nå er vel ikke noe man skal henge seg så inderlig opp i, men at bloggen min blir lest, kan jeg være sikker på. Gjennomsnittlig har jeg ca 80 treff per døgn, og da ser det ut til at det stort sett er brukere i Norge som er innom, altså reelle besøk. (Det er når tallene blir mystisk høye at jeg mistenker at det ikke er reelle besøk, men noe «maskinelt» som ligger bak).

Av statistikken ser jeg at det ikke bare er nye blogginnlegg som leses, det er like gjerne eldre innlegg som noen antakelig har funnet ved å søke etter omtaler av spesielle titler, og som følgelig legger seg i lista over topp fem siste måned.
For å ta ett eksempel, så har jeg en roman jeg blogget om i 2012 som fortsatt gir mange treff, nemlig «Gyldig fravær» av Harald Rosenløw Eeg.
Kanskje får bloggen en del treff fra skoleungdom som ser etter anmeldelser av ungdoms- og andre romaner, kanskje er det bibliotekarer eller andre ihuga bokelskere som ønsker lesetips, eller de har lest selv og gjort seg opp en mening om en roman, og deretter ønsker å se hva andre har syntes. Det er gjerne det siste jeg bruker andres bokblogger til – å se hva andre har syntes om bøker jeg har lest. Det er blant annet dette med å diskutere eller sammenlikne leseopplevelsen som gjør lesing til en sosial ting.
Etter å ha fulgt en del bokblogger ser jeg at enkelte velger å gi seg etter noen år; da er de lei, vil slippe stress og press, og heller lese bare for å kose seg. Jeg forstår den. Jeg har også i perioder vært lei peset det er å skulle lese nøye med tanke på å skrive blogginnlegg hver gang man er ferdig med ei bok. Men jeg synes fortsatt - etter seks og et halvt år - at bloggingen gir meg nok til at jeg vil fortsette, og har funnet et nivå på innleggene akkurat for øyeblikket, som kanskje er lovlig enkelt, men som fungerer bra i perioder med liten tid til rådighet; da gjelder det å blogge tett og lurt. Å blogge ganske snart etter at boka er ferdiglest, er første bud, for ellers glemmer man både handling og navn på hovedpersoner og det blir en enda større jobb å få klort sammen et innlegg. Og så handler det om å forsøke å fange bokas karakter med få linjer, så får man heller se mellom fingrene på at det blir temmelig generelle vendinger som kommer.(I denne perioden med liten tid, merker jeg at jeg heller ikke orker å lese veldig lange blogginnlegg, så korte innlegg er rett og slett overlevelsesgreia akkurat nå.)

Nå som jeg jobber som bibliotekar igjen, har jeg mye nytte av bloggen i jobbhverdagen. «Plutselig» vil en ungdomsskoleklasse komme på besøk, og da kan jeg ganske enkelt og raskt finne fram en bunke med nye bøker jeg kan prate om. Eller om vi skal ha et arrangement for voksne; da er også bloggen god å støtte seg på. Et oppslag på bloggen gir meg rask oversikt over hvilke bøker jeg har lest i det siste, og jeg kan greit bestemme meg for hvilke jeg finner mest verdt å anbefale, og jeg har dessuten et utgangspunkt for hva jeg vil si om den enkelte boka.
Leseåret 2015 er på hell, og jeg benytter anledningen til å takke alle som følger bloggen min, eller om du bare er av dem som dumper innom litt tilfeldig. Det er en fin ting for meg om jeg kan være til nytte og hygge for noen. Noen har jeg også ergret, det vet jeg, men jeg håper vi alle kan være enige i at vi leser og opplever ulikt, og det må vi ha lov til. Det er jo slikt det kan bli spennende og interessante diskusjoner av!

GODT NYTT LESEÅR!

fredag 25. desember 2015

«Fuck verden» av Monika Steinholm




Utgitt av Schibsted 2015

Gunn har flyttet til Tromsø med moren sin. På bibliotekstaket møter hun Niklas, en fyr som vekker interessen hennes og som viser seg å gå i samme klasse som henne på videregående. Dessverre er han helt opphengt i eks-kjæresten...

Dette er en lettlest, engasjerende ungdomsroman, med fargerikt persongalleri.

Jeg må innrømme jeg hang meg litt opp i tittelen. Jeg er ikke så fan av titler med banning og andre "stygge" ord. Skal man liksom fri til ungdommen med slike titler, eller ønsker man å sjokkere?
Tittelen uttrykker nesten det samme som romanen av John Green som på norsk fikk tittelen «Faen ta skjebnen» (som på originalspråket heter «The fault in our stars»).

Det er heller ikke så lenge siden jeg leste en annen ungdomsroman som også starter med at hun og han møtes på et tak, nemlig «Dager med blå himmel» av Jennifer Niven. Riktignok har ikke disse to i «Fuck verden» tenkt de skal begå selvmord...

Og jeg har lest en annen ungdomsroman i år, der en mystisk nettside spiller en viss rolle, nemlig «Solospill» av Alice Oseman. Nettsiden som er med i «Fuck verden» er ikke mystisk på samme måte, men likevel.
Det jeg forsøker å si er at det er flere trekk ved denne romanen som ikke er spesielt originale. Men på den annen side: Så mange romaner det er skrevet i verden; hvor lett er det å være komplett original?

Jeg synes nok også at romanen gaper over litt mange alvorlige tema, for mange til at forfatteren klarer å gå dypt nok i dem alle.

«Fuck verden» er forfatterens romandebut, og absolutt en debut hun kan være stolt av. Selv om jeg kom med noen innvendinger her, ser jeg at dette er godt håndverk, persongalleriet er som sagt fargerikt, og det er samtidig troverdig.

Lettlest og engasjerende, skrev jeg også, så den er herved anbefalt. Jeg synes handling og språk er såpass spenstig at den burde kunne fenge guttene også.

lørdag 12. desember 2015

«Party!» av Ingunn Aamodt

Utgitt av Cappelen Damm 2015

Da Marlena og venninnene skal arrangere fest, får hun låne mammas leilighet (den står likevel for det meste tom, etter at mamma og pappa har flyttet sammen igjen). Marlena sier selvfølgelig ingenting om at de skal ha fest, for da hadde hun ikke fått lov. Det skal uansett være bare en liten fest med noen få nøye utvalgte gjester. Ja, det er planen. Men Marlena erfarer det så mange unge har erfart før henne, at bare en liten hjemme-alene-fest fort kan utvikle seg til litt av et mareritt...

Denne ungdomsromanen vil nok interessere jentene mest. Det er ingenting som skjer i romanen som overrasker, men det er lettlest og ganske underholdende og føyer seg inn i rekken av tidligere Marlena Evensen-romaner, som jeg vil karakterisere som feelgood/chick-litt for unge jenter.

søndag 6. desember 2015

«Juksemaker» av Helen Guåker

Utgitt av Vigmostad Bjørke 2015

Vilde begynner på videregående, på musikklinja. Hun er ikke spesielt interessert i musikk, men en eller annen linje skal man jo gå... Vildes store ferdighet er juging, noe som kommer godt med når man har tenkt å bli forfatter, slik Vilde vil.
Det går ikke kjempebra på skolen, verken faglig eller sosialt. Men så får de novelleoppgave i norsken, og Vilde vet at nå har hun sjansen til å vise hva hun kan!

En engasjerende og lettlest ungdomroman jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Det handler om å forsøke å passe inn, men samtidig holde på sin egenart, og om at den som har mye å vinne også kjenner at man har mye å tape.