mandag 27. april 2015

«Sannheten og andre løgner» av Sascha Arango

Oversatt av Erik Krogstad
Utgitt av Font forlag, 2015


Henry Hayden er internasjonalt kjent og bestselgende forfatter, lykkelig gift og vellykket på alle måter. I alle fall tilsynelatende.
Faktum er at Henry ikke har skrevet et ord av bøkene han har blitt berømt for – det er det kona som har gjort. Kona som bare vil skrive, som ikke bryr seg om kjendislivet og alt maset det fører med seg; hun synes bare det er flott at mannen vil ta seg av alt det.
Selv om Henry og kona elsker hverandre og han har det fint i ekteskapet, klarer han ikke å la være å rote rundt med andre kvinner. Noe som viser seg å bli skjebnesvangert…

Hovedpersonene kan være litt vanskelige å tro på – for eksempel: hvor sannsynlig er det at kona Martha komponerer bøkene sine perfekt på første forsøk, på en gammeldags skrivemaskin, men jeg synes ikke det gjør noe. Jeg godtar bare at det er sånn det er, og får jeg min dose spenning og overraskelser.
Jeg mener også jeg fant to-tre logiske brister i fortellingen, men de er ikke store og har ikke særlig betydning for helheten.
Alt i alt var dette en fin leseopplevelse; en spennende kriminalroman med sympatisk lengde (252 s), som skiller seg ut på en positiv måte.

lørdag 11. april 2015

«Du & jeg» av Katarina von Bredow

Oversatt av Gry Brenna
Utgitt av Gyldendal 2014

Andreas (snart 12) sliter litt med å spille den rollen han helst vil spille i klassen. De som er kulest, ser liksom ikke til hans kant, så han må nøye seg med å være sammen med de ukule – og faktisk regnes han nok som en ukul selv, skoleflink og nerd som han er.
Alicia vil være venn med ham, men bare når ingen ser dem. Dette blir vanskelig å sjonglere, synes Andreas, for han kjenner at han blir bare mer og mer interessert i henne, kanskje litt forelska, faktisk.
Ikke rart han kommer til å gjøre litt av hvert – både gode og dårlige ting – i håp om å få oppmerksomhet fra både Alicia og alle de andre som teller…
På hjemmefronten er det heller ikke så greit. Andreas oppdager ved en tilfeldighet at faren gjør svikefulle ting bak ryggen på mora og han, og dette kan ikke Andreas snakke med noen om, aller minst dem det gjelder mest. I stedet tenker han om faren at han er ”personen Christer”, og foretar også andre trekk for å holde faren på god avstand.


Dette er forståelsesfullt, fint og troverdig om hvordan det kjennes å være helt i startgropa av ungdomstida, skrevet i et lettfattelig, variert og rikt språk.

Boka er den første i en trilogi. Bok nummer to – Hun & han – har jeg allerede lest. Også den ei ren perle!

«Tryggve Gran : is, luft og krig» av Anne Hege Simonsen

Utgitt av Cappelen Damm 2013

Tryggve Gran (1888-1980) er kanskje mest kjent for å ha deltatt på Robert F. Scotts sydpolekspedisjon 1910-13. Han ble hyret som skiinstruktør, men deltok også i andre forberedelser og oppgaver som behøvdes utført før framstøtet mot polen. Blant annet var han med og la ut depoter. Han var også med og søkte etter og fant Scott og hans menn, da disse ikke kom tilbake og måtte antas døde.
Han var en av pionerene her til lands innen flygning; var blant annet førstemann til å fly over Nordsjøen.
Under første verdenskrig kjempet han på engelskmennenes side.

Han var også forfatter, utga flere bøker om egne eventyr, samt noen skjønnlitterære verk.

Gran ble aldri en like kjent størrelse som Nansen og Amundsen, til det spilte han nok en for lite sentral rolle. At han under andre verdenskrig valgte feil side, har nok også gjort sitt for at ettertiden ikke setter eventyreren Gran like høyt som andre størrelser innen polarforskning og flypionervirksomhet.

lørdag 4. april 2015

«Hun & han» av Katharina von Bredow

Oversatt av Gry Brenna

Utgitt av Gyldendal 2015

Alica er 12 år. Alle tror hun er kjæreste med Andreas, bare fordi de tar følge til skolen og pleier å spille spill sammen. De er faktisk bare venner, er det så vanskelig å fatte?
Kanskje Alicia bare må skaffe seg en kjæreste; kanskje de da endelig kan slutte å spørre og plage henne?
Og underet skjer: Alicia møter Lucas på Facebook. Han er 17 år. De snakker masse og fortrolig sammen på Facebook, og Alicia finner ut at det er slike ærlige samtaler som gjør at man kan bli veldig godt kjent og faktisk til og med kan bli glad i hverandre, selv om man ikke har møtt hverandre i virkeligheten.
Alicia og Lucas avtaler at de skal møtes, og Alicia er kjempespent på hvordan det skal gå. For hun har sagt til Lucas at hun er 13, snart 14, så han kan jo bli litt skuffet når han får vite at hun bare er 12?

I likhet med Alicia er også jeg kjempespent på hvordan det skal gå når hun og Lucas skal møtes i virkeligheten. Jeg aner at det ikke kommer til å gå helt på skinner, men jeg forutså faktisk ikke akkurat den utviklingen av historien som kom...

Dette synes jeg var en meget troverdig og fin roman om hvordan det kan kjennes å være tolv, midt i brytningen mellom barn og ungdom – én dag er man barnslig og kan synes det er fint fortsatt å regnes som barn, mens man neste dag kan føle seg voksen og bli kraftig irritert om noen behandler en som en unge… Framstillingen av kjærlighetslengsel og hvor lett det er å trå feil, og hvor lett det er å blande ulike følelser, er også fint og troverdig.

«Hun & han» er en oppfølger av «Du & jeg» som kom på norsk i 2014. Den har jeg ikke lest, men det skal jeg!

«Krø» av Didrik Morits Hallstrøm

Utgitt av Cappelen Damm 2014.

Adam er bosatt i Oslo med samboer og hennes sønn. Han er tidligere narkoman, men greier seg fint nå, arbeider som spillutvikler og livet viser seg fra sin lyse side. Men så blir han kontaktet av bestefaren Ingvald. Han ligger for døden og vil gjerne møte Adam før han forlater verden. Adam vegrer seg for å dra til Krø, den forblåste vestlandsøya der Ingvald bor. Forholdet til bestefaren var aldri særlig godt, så hva vil gamlingen ham, egentlig? Og det passer så innmari dårlig å dra akkurat nå, da samboerens sønn får et tilbakefall av alvorlig sykdom. Men samboeren oppmuntrer ham til å dra, det er jo bare snakk om noen få dager. Så Adam reiser til Krø, og han har ikke vært lenge der før underlige og skremmende ting begynner å skje…

Denne grøsseren er godt skrevet og virkelig spennende, så lenge du kan gå med på de overnaturlige hendelsene som finner sted.
Romanen kan også anbefales til ungdom, fordi språket er lett og godt, og tema og persongalleri burde være noe ungdom også kan kjenne seg igjen i.

«Det Alice glemte» av Liane Moriarty

Oversatt av Solveig Moen Rusten

Utgitt av Pantagruel 2015

Alice faller på treningssenteret og slår hodet. Slaget i hodet medfører hukommelsestap, slik at hun ikke kan huske noen ting fra de siste ti årene av livet. Hun kan ikke huske de tre barna hun har fått. Hun kan heller ikke huske at søsteren Elisabeth og ektemannen i årevis har strevd med å bli gravid, uten hell. Og at Alice og ektemannen Nick skal skilles? Vel, det er også helt nytt for henne, og fullstendig ubegripelig, for de elsker hverandre!
Sakte får Alice – og vi som leser – nøstet opp hva som har skjedd disse ti årene. Kanskje kan det vise seg å være svært heldig for livet hennes, at hun nettopp nå fikk en slags time-out som følge av hukommelsestapet…

Fortellingen veksler mellom a) å følge Alice og hennes aha-opplevelser etter hvert som hun møter og snakker med folk, b) søsterens Elisabeths brev/dagbok skrevet til terapeuten dr Hodge, og c) innlegg fra reservebestemorens blogg. Personlig synes jeg romanen godt kunne greid seg uten innspillene fra Elisabeth og reservebestemoren, men noen morsomme poeng får jo forfatteren fram gjennom disse innslagene.
Selve plottet minner meg mye om Sophie Kinsellas Husker dere ikke meg? Som jeg skrev den gangen, så er ikke hukommelsestap så vanlig som man skulle tro, men selvfølgelig et yndet grep for forfattere og filmskapere.

Det er litt for mange irriterende småfeil i teksten, i form av rot med sitattegn, enkeltbokstaver som har ramlet ut (eks s 370: ”serøst”, eller s 441: ”det viste jeg ikke”), samt annet smårot. (Eks. s 318: ”… han befant seg i hjemme hos noen andre”. Og side 262: ”De rant ned hverandres dører hele tiden.”)
Vi kunne vært tjent med at forlaget tok sistekorrekturen én gang til.

Men: Jeg regner ikke med at lesere som griper til denne type bok bryr seg så mye om det er noen småfeil her og der i teksten. Og for all del: Historien er søt og underholdende. Liker du feelgood, burde du prøve deg på denne romanen.

«Snatch» av Tor Arve Røssland

Utgitt av Mangschou forlag 2014

Henrik og Martin har kidnappet ei jente på 12 år. Hun har rike foreldre, så de regner med å få en klekkelig sum løsepenger for henne. De har planlagt lenge og forberedt seg godt, så det er ingenting som kan gå galt, er det vel?

Denne boka er skrevet med enkelt språk og gitt en lettlest layout. Mye ytre handling gir godt driv, og er også med på å gjøre boka lettlest.
Utgivelsen er støttet av Leser søker bok.

Det er fint at forfatteren får fram at man kan skade mennesker mentalt, ved å skremme og terrorisere; det er ikke bare fysisk vold som kan ødelegge.
Jeg synes spenningen holder seg godt gjennom hele boka, og slutten føltes litt uventet for denne leseren i alle fall.


Lettlest spenning for ungdom.