søndag 15. november 2015

«#alfahann» av Jan Tore Noreng

Utgitt av Gyldendal 2015

Torstein har alt: Bra utseende, veltrent kropp, draget på damene, men han holder seg til Victoria, kjæresten. Han bare vet han er en alfahann, lederen i flokken, den alle ser opp til.
Men så slår dama opp med ham, det er så stort et nederlag, et tungt savn han sliter med å takle. Han begynner å trene enda mer intenst, å bygge muskler betyr nå alt for at han skal holde ut, for at han skal føle seg vel. Han takker ja til tilbudet han får om anabole sterioder, musklene vokser fort og livet kjennes bra igjen. Bivirkningene alle snakker om, merker han ikke noe til. Ikke i starten...

Dette er en engasjerende og spennende ungdomsroman, som både gutter og jenter kan like.
Kanskje synes jeg konsekvensene at dopingen blir gjort vel tydelig, men jeg tror forfatteren lar den litterære kvaliteten være underordnet ønsket om at budskapet skal komme tydelig fram. Og det er en ungdomsroman, så tydelig budskap kan være bra.

#alfahann har samme tema som «Badboy: Steroid» av Anette Münch; begge romanene forsøker å vise hva bakgrunnen kan være for at gutter/menn velger å ta i bruk dopingmidler for å bygge muskler, og hvilke konsekvenser det kan få. Münchs roman er kanskje mer velskrevet, men jeg tror nok ungdom kan like Norengs roman enda bedre. Det er noe med Torsteins stemme; den klarer på en troverdig måte å uttrykke hvor suveren han kjenner seg når han er ovenpå, du kan si selvgodheten er til å ta og føle på.

God og engasjerende ungdomsroman for gutter og jenter fra ca 13 år.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar