tirsdag 27. oktober 2015

«Torget» av Victoria Durnak

Utgitt av Flamme forlag 2015

Elin blir en dag så sur på kjæresten Isak at hun gir bort favorittplakaten hans til loppemarkedet på en skole i nærheten. Hun angrer seg nesten i det samme, og oppsøker loppemarkedet idet det åpner, i håp om å få tak i plakaten igjen. Dessverre blir plakaten snappet av en mann rett før hun skal til å slå kloa i den. Hun finner ut hvem Plakatmannen er, oppsøker ham og forsøker å få til en byttehandel, desperat etter å få tilbake plakaten så hun kan reparere forholdet til Isak; forholdet som hun så seg nødt til å avslutte, for ellers hadde nok han slått opp med henne.

Jeg vil si denne romanen skiller seg ut i mengden. Den er litt rar og kan man si usammenhengende, på samme måte som det er litt vanskelig å få tak på hvem Elin er, og hva hun egentlig vil. Elin har tydeligvis en greie med navn - enten hun kartlegger hva alle heter, eller bare gir dem navn - navn ramses i alle fall opp gjennom hele romanen. Eks s 47-48: "Ved trappa opp til T-banen møter jeg åtte tiåringer på sparkesykler (Loan, Vinh, Dinh, Tu, Sturla, Anahi, Juliane og Olav), sju par med handleposer (Tonje og Thomas, Thale og Agnete, Gaute og Irina, Hu og Ji, Arta og Ejona, Mika og Sami, Mattis og Ronja) og fem hunder i bånd med eiere (Rex og Lars, Bo og Katarina, Amor og Sanna, Tiger og Tom-André, Shen og Tao)."
Vitsen med disse oppramsingene er vel å vise at Elin har denne greia med navn, men dette er jo ikke noe man faktisk gidder å lese, man registrerer det bare. Jeg synes dette er litt slitsomt og tullete, men det passer kanskje, for Elin virker også litt slitsom og tullete.

Ferdig med romanen tenker jeg at vi som leser, på samme måte som Elin, ble avledet fra å se og sette pris på det som virkelig betyr noe i livet. Vi ble oppslukt av alle tingene, alle gjøremålene, alle byttehandlene, og imens vi holdt på med alt dette styret, gikk det tapt det vi virkelig brydde oss om.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar