mandag 7. september 2015

«Solospill» av Alice Oseman

Oversatt av Heidi Sævareid

Utgitt av Mangschou forlag 2015

Victoria (hun vil helst kalles Tori) har ikke mange venner. Hun pleide å ha mange, men nå er det kanskje bare én. Hun liker å blogge, eller se på film. Hun leser ikke bøker, selv om faren forsøker å pushe bøker stadig vekk.
Men så blir hun plutselig oppsøkt av en gutt, Michael Holden, som angivelig skal lokalisere henne eller knytte kontakt med henne på vegne av en annen gutt, Lucas Ryan. Lucas og Tori var venner da de var små, nå vil han at de skal være venner igjen.
Samtidig dukker Solospill opp, i form av en blogg og ulike aksjoner som gjennomføres på skolen de går på. Hvem står bak Solospill? Hva er målet med Solospill?
Tori forsøker å finne ut av saken, samtidig som Michael Holden gjør ulike framstøt for å bli venn med henne.

Aller mest kan man si den handler om Tori og livet hennes, som egentlig er blitt ganske vrient. Tori har mange tunge tanker, vonde følelser og en gjennomgående negativ holdning til seg selv, samt til alt og alle rundt seg. Man kan si hun er litt depressiv.
Når man ikke er spesielt glad i seg selv, er det vanskelig å tro at andre kan finne en interessant eller ønske å bli venn med en. Når man ikke tror folk faktisk har lyst til å bli kjent med en, oppfører man seg avvisende og ustadig. Når man oppfører seg ustadig, kan de som i utgangspunktet syntes du var interessant, miste interessen. Det er en ond sirkel man ikke kommer ut av før man begynner å like seg selv, eller være glad i seg selv.

Boka inneholder mange fine tanker, og språket er godt, flyter fint. Og spenningen holdes oppe fordi jeg ikke aner hvordan historien vil ende; den kan ende godt, eller den kan ende skikkelig dårlig.
Jeg tror romanen er inspirert av "Redderen i rugen" av J.D. Salinger; hovedpersonen der heter Holden Caulfield. Kanskje Michael Holden er inspirert av Holden Caulfield?

Et fint sitat fra boka, om bøker og lesing:
«Jeg kan ikke lese bøker, for jeg vet at ingen av dem er sanne. Ja, jeg er en hykler. Film er ikke ekte, men jeg elsker film. Bøker er likevel noe annet. Når man ser en film, er man liksom en som står på utsiden og kikker inn. Med en bok - så er man der. Man er på innsiden. Man er hovedpersonen.»
Det er jo akkurat sånn det er. Å lese kan gi en helt uforlignelig nærhet til historien og personene i den.

En interessant, underholdende og tankevekkende ungdomsroman.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar