søndag 9. august 2015

«Uten personlig ansvar» av Lena Andersson

Oversatt av Bodil Engen
Utgitt av Gyldendal 2015

Vi møter igjen Ester fra Rettsstridig forføyning. Hun er ferdig med Hugo Rask, nå kaster hun sine øyne på skuespilleren Olof Sten. At han er gift bryr hun seg ikke om. Hun er overbevist om at Olofs ekteskap er ulykkelig og at han vil få det mye bedre sammen med henne, så med iver, engasjement og sterke følelser skrider hun til oppgaven.

Også denne romanen leste jeg med en blanding av interesse og irritasjon. Ester er ganske slitsomt ensporet, selvgod og slik hun holder på og styrer med denne kjærligheten - analyserer, vrir og vender på alt.
Selv om jeg blir litt oppgitt, så er det noe ved disse bøkene; jeg må lese ferdig. Jeg blir nysgjerrig på hvordan det ender, enda jeg er ganske sikker på at jeg vet hvordan ting vil utvikle seg.

Også i denne romanen er språket noe tørt og akademisk. Her og der kunne jeg nesten føle behov for et oppslag eller to i fremmedordboka. Eksempel s. 67: «Ingen data syntes å kunne rokke ved denne tesen og hun gikk ut fra en fast kjærlighetsstruktur og et universelt menneske som postulat og aksiom, ugjennomtrengelige for all slags gjenstridig empiri; i stedet ble den gjort om for å stemme bedre med teorien hennes.»

Om jeg tror jeg vet hvordan ting vil ende, så skyldes det også enkelte frampek i teksten, som s. 20: «Hvis Ester hadde tatt ham på ordet her, ville hun ha spart mye tid og møye, og hun ville gått glipp av mye som var vidunderlig

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar