torsdag 20. august 2015

«Mere blod» av Jo Nesbø

Utgitt av Aschehoug 2015

Jon er på flukt, har reist fra Oslo til Finnmarksvidda. Når folk spør, sier han at han heter Ulf og har kommet for å jakte. Han får låne ei jakthytte og et gevær, i hytta rigger han seg til og venter. Han regner med å bli funnet av den som har noe uoppgjort med ham. Men da skal han være forberedt og kanskje denne gangen greier han å skyte for å drepe...

Eter å ha lest «Blod på snø» - som jeg ikke syntes var noe særlig - var jeg veldig usikker på om jeg skulle gidde å bruke tid på denne. Men jeg valgte å prøve, og det er jeg aldeles ikke lei meg for! Jeg lot meg sjarmere og underholde.
Handlingen er enkel, men ikke uspennende. Historien er godt fortalt, byr på underfundige dialoger og flere minneverdige bekjentskap. Særlig likte jeg tiåringen Knut, læstadianersønnen som vet å gi beskjed til folk at de "skal brenne" om de synder. Og som har en egen gest med hånda som skal illudere denne brenninga. :-)
Utdrag fra s. 26:
«Mamma er klokker og kirketjener,» sa Knut. «Morfar sier at hun burde ha overtatt jobben til presten også. Om hun hadde vært mann, altså.»
«Trodde det var blitt lov med kvinnelige prester?»
Hun lo. «Kvinnelige prester i Kåsund?»
Gutten lagde flammebevegelser med fingrene.


Alt i alt en underholdende og lettlest krim!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar