mandag 17. august 2015

«Bare et menneske» av Kristine Næss

Utgitt av Oktober forlag, 2014

Bea Britt bor i barndomshjemmet til faren. Emilie, ei ung jente som hører til i nabolaget, forsvinner. Bea Britt har en stund status som mistenkt i saken, siden Emilies sekk blir funnet i hennes hage.
Boka handler mest om Bea Britt, men også om farmora hennes, som bodde i det samme huset, samt Beate, dattera til ei venninne av Bea Britt.

Det er vanskelig å gi noe innholdsreferat av boka - vi følger de tre kvinnene i ulike episoder/perioder av deres liv.

Boka er mettet på et vis - det er mye innhold her, selv om det ikke er noen veldig tydelig handling. Og boka er velskrevet. Det er ei bok du bør ha god tid når du leser, slik at du kan fordøye det du får ta del i, og følge tankene som settes i sving.

Det jeg synes trekker noe ned, er hoppingen mellom de tre kvinnenes historier. Uten teksten bakpå boka, ville jeg brukt litt tid på å finne ut at boka har tre hovedpersoner - hoppene mellom de tre (som også innebærer hopp i tid) er ikke merket på noen måte; dette må du finne ut av selv. Slik sett er dette ikke noen lettlest bok.
Det er lettest å skille ut kapitlene om Cecilie/Cessi - Bea Britts farmor - for her er språket markant gammelmodig, som fra en svunnen tid.

Jeg er ikke så begeistret for bøker med flere hovedpersoner, der hovedpersonene driver ved siden av hverandre og ikke har noe spesielt felles. Her får jeg ikke følelsen av at historien til de tre kvinnene henger så veldig mye sammen, og jeg tenker at dette ikke er én roman, snarere tre (kort)romaner stokket i hverandre.
Men likevel synes jeg at dette var en fin leseopplevelse.

Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2015.

2 kommentarer:

  1. Svar
    1. Hei på deg, Signe! Da skal du vel lese denne du og, så kanskje får eg sjå kva du tykkjer :-)

      Slett