mandag 13. juli 2015

«Pym Pettersons mislykka skoleball» av Heidi Linde

Utgitt av Gyldendal 2015
For Pym og klassen nærmer det seg slutten av sjuende klasse og barneskolen, og Pym har funnet ut at hun ikke liker forandring. Ikke når det betyr at klassen hennes fra høsten blir oppløst, skranglet sammen med andre skoler for å danne nye grupperinger på ungdomsskolen. Hun utstår heller ikke tanken på at hun ikke skal få ha Hilde som lærer mer. Og alle de andre i klassen gnåler bare om skoleballet, som om det er noe å glede seg til!? Pym er rett og slett litt lei seg alt som skal ta slutt, og klarer ikke glede seg til noe som helst, skal hun i det hele tatt gidde å gå på det teite skoleballet?

Jeg synes forfatteren fint får fram følelser og tanker man kan ha når man står overfor store forandringer, og hvor vrient det kan være å oppføre seg som folk i brytningstida mellom barn og ungdom. Her behandles også ulike sider ved puberteten, som det å få mensen for første gang.

Denne romanen er - i likhet med de andre Pym-bøkene - skrevet i en gøyal og pratete tone, men denne gangen synes jeg kanskje de alvorlige undertonene kommer bedre fram. Alvoret kler romanen; det blir mer dybde og jeg tror kanskje dette er den av Pym-bøkene jeg har likt best.
Det slår meg at formen kan minne om en dagbok, slik alle små og store ting blir tatt med, og slik det gjerne smøres tjukt på her og der for virkelig å få fram dramatikken.

Jeg er spent på om det kommer flere bøker om Pym, nå som forfatteren har ført henne fram til ungdomsskolen; målgruppa vil eventuelt bli en litt eldre enn for de første bøkene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar