onsdag 15. juli 2015

«Datteren» av Jane Shemilt

Oversatt av Benedicta Windt-Val
Utgitt av Gyldendal 2015

En kveld kommer ikke Jenny og Teds 15-årige datter Naomi hjem etter en teateroppsetning hun har hatt en hovedrolle i. De få sporene som finnes, gir ikke noe svar på hva som kan ha hendt.
Ett år senere er hun enda ikke funnet, men så skjer det plutselig et gjennombrudd i saken...

Kapitlene i romanen hopper mellom dagene rundt Naomis forsvinning, og ett år senere, men hoppene er tydelig merket, så det skal ikke by på noen problemer å følge med i hoppene.
Historien er kløktig bygget opp, slik at vi får porsjonert ut litt etter litt de sporene som kan gi oss som leser en mulighet for å gjette hva som har skjedd med Naomi. Spenningen holder seg godt gjennom det meste av romanen; det var bare helt til slutt jeg begynte å synes at det gikk litt tregt og kunne ønsket meg at informasjonen ble delt med oss i et litt større tempo.

Jeg får assosiasjoner til en del andre bøker jeg har lest om folk som forsvinner, som for eksempel «Flink pike», og slutten kom ikke spesielt overraskende på meg, siden jeg var på vakt mot å bli lurt.

En grei spenningsroman dette, men jeg synes språket trekker noe ned. Det flyter ikke spesielt godt. Noen steder virker det som man ikke har forsøkt å skrive norsk, bare mer eller mindre direkte oversatt de engelske uttrykkene, som s 49: «Føttene mine snubler i en fremstikkende trerot...» eller s 325: «Rommet var fullt av folk - de sto mot veggene...» Eller s. 326: «Hun satt i midten på fanget til noen...»
Og man kunne fått bedre flyt om man luket ut noen av de unødvendige småordene, som f.eks. s 181: «Inne på Boots velger jeg ut en toalettmappe...» Det er enklere og bedre slik: "På Boots velger jeg en toalettmappe..."
Og man kunne forenklet her og der, slik at det ikke ble så omstendelig og tungt, som s. 194: «Etter en stund gikk jeg bort til telefonen og ringte til sykehuset. Jeg ba om å bli satt over til nevrokirurgisk operasjonsavdeling.»
Dette kunne man forenklet til: "Etter en stund ringte jeg nevrokirurgisk operasjonsavdeling på sykehuset."

Romanen er en av de mest solgte i Storbritannia i 2014, leser jeg på omslaget. Synd at forlaget har hatt slik hastverk med den norske utgaven; en god språkvask hadde gjort leseopplevelsen så mye bedre.
Når det er sagt, så vet jeg at mange lesere ikke bryr seg så mye om hvorvidt språket flyter godt eller ei, så det er sikkert mange lesere til denne romanen også i Norge.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar