torsdag 25. juni 2015

«Meg, meg, meg» av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Utgitt av Aschehoug 2015

11-åringen Marte er storesøster til Frans, 3 år. Marte er konstant bekymret for at noe skal skje lillebror, og føler at hun må skjerme ham fra alle de utallige farer som truer, for det virker ikke som foreldrene tar ansvaret så alvorlig som de burde.

Å blogge om denne boka synes jeg er ei nøtt. Det er ikke det at jeg ikke likte den, eller i alle fall deler av den, men jeg synes det er vanskelig å se for seg hvem man kan anbefale den for. Det er Marte selv som forteller, og hennes ordvalg, forståelse av og tilnærming til verden er en sprikende blanding av veslevoksent og barnslig. Sikkert sannsynlig nok at en 11-åring er slik, men det gjør det litt vanskelig for en leser å henge med, og tro hundre prosent på.
Jeg får en mistanke om at forfatter og forlag ikke har tenkt nøye nok over hvem de anser som målgruppe for boka.

Jeg forstår det slik at Marte lider av tvangstanker, og jeg blir litt bekymret for om foreldrene klarer å oppfatte at hun kan trenge hjelp til å takle dem. Måten forfatteren får fram søskenkjærlighetens særegne karakter, synes jeg er det beste ved boka – søskenkjærlighet er jo gjerne en blanding av elsk/hat. Man tukter søsken, konkurrerer med dem om alt fra oppmerksomhet til snop, men når det virkelig gjelder, så står man opp for hverandre.

Kanskje forsøker boka å bite over litt for mye på en gang? Det er grenser for hva du får plass til å ta opp skikkelig på bare 80 s.


Har du lest denne boka, og hva synes du i så fall?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar