onsdag 20. mai 2015

«Farvel til romanen : 24 timer i grenseland» av Ingvar Ambjørnsen

Illustrert av Espen Friberg
Utgitt av Flamme forlag 2014

Natt til 17. juni 2010. Ambjørnsen er godt i gang med en ny roman, da det plutselig kommer for ham at han har sluttet å skrive romaner. Han kjenner at nå har han mistet interessen for denne typen skriverier, han tror ikke på det han har skrevet, det er løgn og oppspinn, og det kjennes likegyldig.
Han føler sorg, tomhet. Samtidig en slags lettelse, en eufori.
Gjennom et døgn følger vi Ambjørnsens tanker og følelser rundt skrivingen, eller rettere: tanker og følelser vissheten om at han nå skal la være å skrive romaner, fyller ham med. Vi får tilbakeblikk på noen av verkene han har skapt, hvordan ideene kom, hvordan romanene formet seg til. Han ser det med en distanse, som i et etterpåklokskapens lys. Nå er jo romanskrivingen et tilbakelagt kapittel.
Men: Etter at dette døgnet er over, er Ambjørnsen tilbake. Med en ny romanidé går han tilbake til skriverommet, bretter opp ermene og setter i gang.

Har du lest Ambjørnsens romaner? Har du interesse av å vite noe om hvordan forfattere kan få sine ideer og jobbe dem fram til ferdige tekster? Da vil du ha interesse av denne boka.


For en som skriver selv var dette meget interessant. Jeg synes det er spennende å drodle litt rundt fenomenet forfatter: Er forfatter et yrke eller er det en diagnose? Kan man velge å slutte å skrive? Kan man leve et godt liv uten å skrive, når man først har denne hangen til å koke sammen skrøner for å dele med komplett ukjente mennesker?
De fleste forfattere er selvlærte i stor grad, de har alt annet enn ordnede arbeidsforhold, og fortjenesten er som regel sterkt varierende og uforutsigbar. Så: Hvem velger et slikt yrke? Er det faktisk slik at det ikke er et bevisst, fornuftig valg man tar, heller hangen til eskapisme, trangen til å dykke ned i egne fantasier, få være alene, men sammen med sine fantasivenner, som gjør at man blir forfatter?

Jeg liker bøker som setter tankene i sving, og det gjorde virkelig denne boka.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar