torsdag 14. mai 2015

«En shopoholiker i Hollywood» av Sophie Kinsella

Oversatt av Hilde Rød-Larsen
Utgitt av Gyldendal 2015

Vi er kommet til den sjuende i rekken av Shopoholiker-bøker, og nå har Becky havnet i L.A., der ektemannen Luke har den berømte skuespillerinnen Sage Seymour som klient. Becky har nå alle muligheter til å etablere seg som kjendis-stylist. Ja!? Hun er jo simpelthen nødt til å lykkes, her hun befinner seg midt i smørøyet, omgitt av kjendiser hvor hun vender seg! Nei, her er det aldeles ingen grunn til å vente med å shoppe inn fine antrekk og snertne aksessoarer til klientene hun snart har i boks!
Vel... Becky erfarer dessverre at det ikke er fullt så enkelt som hun forestilte seg å få en tå innenfor, men hun satser hardt og gjør så godt hun kan. Som vanlig får hun god hjelp fra skjebnen (tilfeldige hendelser) og gode kontakter…

Dette var en helt grei leseopplevelse. Har du lest de andre shopoholiker-bøkene, vet du hva du får. Jeg vil ikke rangere denne blant de beste i serien, men sånn omtrent midt på treet. Jeg har latt meg sjarmere av Becky helt fra første bok; jeg liker henne tross (eller på grunn av?) hennes dårlige selvinnsikt, shoppingavhengighet og temmelig vimsete oppførsel – det skaper situasjonskomikk, i alle fall. Alt dette jeg forventer av Becky får jeg også i denne romanen, men jeg synes spenningskurven legger seg litt for flat i perioder, og slutten blir for mye i det blå etter min smak.

For tidligere bøker av Kinsella jeg har blogget om, har jeg kommentert at verbet ”replisere” har vært i overkant mye brukt i den norske oversettelsen. I denne boka er vi nede i bare 13 repliseringer, det er en klar forbedring fra forrige bok av Kinsella jeg leste – der telte jeg ordet brukt hele 35 ganger. Fortsatt synes jeg ordvalget er litt sært, hva er galt med ”svare”? Men det er ikke mye å bråke om, jeg vet da det.
For denne boka kan jeg også kommentere at adjektivet ”ilsk” er brukt litt ofte. Her er det lett å variere (iltert, biskt, arrig), og variert språk er alltid noe å etterstrebe.
Noen småfeil – kluss med bruken av sitattegn, feilstokkinger av ord og trykkfeil – fant jeg, men ikke mer enn at det går å ignorere.


En feelgood-roman til å drømme seg litt bort med, le og hygge seg med.

1 kommentar:

  1. Jeg synes denne boka var topp, denne boka er tross alt laget for å underholde. :) For deg som liker en bok som får deg til å le er denne boka perfekt.

    SvarSlett