torsdag 7. mai 2015

«Dette burde skrives i nåtid» av Helle Helle

Oversatt av Trude Marstein
Utgitt av Oktober forlag, 2012

Dorthe bor i et leid hus like ved jernbanen i en stasjonsby. Hver dag tar hun toget inn til København for å studere. Det er bare det at hun går ikke til universitetet. Hun trasker rundt i byen, eller setter seg på kafe. Hun skriver, men det blir ikke noe spesielt utav det, heller.


Dette var en rar, liten roman, bare 153 sider lang. Det er noe med proporsjonene i Dorthes liv: hun synker liksom ned i de dagligdagse gjøremålene, oppslukes av enkelte personligheter – spesielt menn – og virrer tilsynelatende helt planløst fra det ene til det andre. Hun virker kanskje litt forvirret, eller har hun bare en opplevelse av at livet er litt meningsløst, noe som bare skjer, strømmer på?
Forfatteren leder fokuset vårt mot de dagligdagse gjøremålene, de små tingene. De store, skjellsettende opplevelsene, sånt som at Dorthe blir gravid uten å ha planlagt det, nevnes nærmest i en bisetning.
Jeg som leser får en følelse av at tiden flyter, at det som har skjedd og det som skjer nå, flettes tett inn i hverandre, slik Dorthe tenker tilbake på ting som har skjedd, sikkert fordi hun ikke er ferdig med det.

En roman det er vanskelig å sette merkelapp på eller gi noe særlig handlingsreferat fra, men som gir en særegen leseopplevelse og setter tankene i sving.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar