torsdag 12. mars 2015

«Blod på snø» av Jo Nesbø

Utgitt av Aschehoug 2015

Oslo, 1975: Leiemorderen Olav Johansen får i oppdrag av sjefen – dopkongen Daniel Hoffmann – å ta livet av kona hans. Mens Johansen spionerer på henne for å kartlegge når og hvordan det er best å slå til, begynner han å få følelser for henne, og handlingen utvikler seg noe annerledes enn tenkt…

Dette var en tynn roman til Nesbø å være, og på meg virket den noe sammenrasket og uferdig, den holder ikke på langt nær samme kvalitet som det vi har blitt vant med fra den kanten.
Jeg skjønner at teksten skal forestille å være skrevet av en ordblind, (det er vel derfor småfeilene dukker opp, som at det skrives ”øyer” i stedet for ”øyne”), men likevel kunne den vært mer gjennomarbeidet. Språket flyter for så vidt godt, men det er liksom noe tynt og halvhjertet ved det.

Romanen slutter på en måte som gjør at jeg sitter igjen som et litt oppgitt spørsmålstegn; var dette alt, liksom?

Vi får se på det som et hvileskjær. Nesbø kommer sikkert sterkere og mer fryktelig tilbake.

2 kommentarer:

  1. Jeg likte Snømannen og Marekors godt av Nesbø, men de få andre bøkene jeg har lest har vært temmelig middelmådig. Personlig syns jeg Nesbø er litt vel oppskrytt ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har sansen for Nesbø. Har lest alle krimbøkene og det er (til nå) bare de to første om Harry Hole jeg har syntes er svake. Oppskrytt er han kanskje, utgivelser blir hauset veldig opp. Men han fortjener noe skryt, synes jeg, han skriver veldig godt når han er på sitt beste.

      Slett