søndag 8. februar 2015

«Dager med blå himmel» av Jennifer Niven

Oversatt av Eli-Ann Tandberg
Utgitt av Schibsted 2015

Gutt møter jente. Dette høres lite originalt ut, tenker du, men vent:
De møtes på taket av skolebygningen. Begge med samme ærend: De tenkte å hoppe for å få slutt på dette miserable livet…
Theodore kalles Psyko-Finch på skolen, og de andre elevene – med noen få hederlige unntak – unngår ham, hvis de ikke heller foretrekker å slenge dritt til ham, da.
Violet mistet søsteren i en bilulykke hun selv var involvert i, sliter med sorg, savn og skyldfølelse. Hva er poenget med å leve?
Men noe starter den dagen på taket.
Et spesielt og nært vennskap, som etter hvert utvikler seg til kjærlighet.

Theodore og Violet veksler på å fortelle i denne sterke og rørende kjærlighetshistorien.
Romanen er også spennende, for jeg aner fra første side at dette like gjerne som å ende lykkelig, kan gå til helvete. Jeg vil ikke røpe mer av handlingen, du må lese selv! Men vær forberedt på å få følelsene satt i sving, for ikke å si: få dem i veldige svingninger. Og vær forberedt på at du kan bli skikkelig oppslukt, så sett av litt tid. Boka er nemlig tykk, hele 381 s.

Kanskje kan jeg innvende at Theodore og Violet uttrykker seg vel intellektuelt? De er bare 17, snart 18 år. Men det blir smålig å tenke sånn. De er nok bare veldig modne for alderen, etter det de har vært gjennom.

Oversettelsen er god, språket flyter godt og har fin rytme. Anbefales herved!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar