mandag 17. november 2014

«Ekspedisjonen : min kjærlighetshistorie» av Bea Uusma

Oversatt av Mette-Cathrine Jahr

Utgitt av Cappelen Damm 2014

11. juli 1897 tok ingeniør Salomon August Andrée av gårde med hydrogenballongen Ørnen. På ekspedisjonen hadde han med to andre ingeniører: Knut Frænkel og Nils Strindberg. Planen var å fly over Nordpolen og slik få kartlagt hvordan landskapet så ut, samtidig som de ville bli de første til å komme så langt nord.
Planen feilet, de måtte nødlande på isen for så å ta seg til fots tilbake til fastlandet. Helt til de gikk i land på Kvitøya, noterte de flittig i sine dagbøker. Men her opphørte notatene.

33 år senere ble ekspedisjonsmedlemmene funnet på Kvitøya, og spekulasjonene har siden gått om hva de døde av. De var godt utstyrt med mat og klær, våpen og ammunisjon, de burde ha greid å overleve betydelig lenger? Strindberg ble funnet gravlagt i en provisorisk grav, så det ser ut til at han døde først. De to andre ble funnet i nærheten av teltet. Døde de samtidig? Av hva?

Bea Uusma kom tilfeldig over boka «Med Örnen mot polen : Andrées polarexpedition 1897» på en fest, og har siden vært oppslukt av historien. I sin bok kartlegger hun alle spor, hendelser og kjensgjerninger og håper at summen av det hele kan si noe om hvordan og hvorfor de tre mennene døde.

Jeg har selv stor interesse av å lese polarlitteratur, og dette engasjerte meg sterkt. Dette var mer spennende enn en kriminalroman!

Når det gjelder oversettelsen, så stusser jeg på at Strindbergs brev til forloveden Anna er gjengitt i noe man kan kalle gammeldags norsk. Det må jo være gjort slik for å gi et inntrykk av hvordan han ville ha uttrykt seg på den tiden om han hadde vært norsk, men dette blir litt rart, synes jeg. 

Uusmas bok gjorde meg nysgjerrig, og inspirerte til videre lesing om Andrée og hans ekspedisjon.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar