torsdag 11. september 2014

«Rotteburger» av David Walliams

Illustrert av Tony Ross
Oversatt av Sverre Knudsen

Utgitt av Aschehoug 2014

Sol har det ikke så bra. Hun har ei fæl stemor, så lat at hun ber om hjelp til og med til å pille seg i nesa, far er mye borte (først fordi han brenner for jobben på iskremfabrikken, deretter fordi han blir så deppa da han mister jobben, at han stort sett sitter på puben og drikker). Sol blir plaget av bølla Tina Trått og har ikke veldig mange venner. Hun har vel egentlig bare ett lyspunkt i livet, nemlig hamsteren Sirupssnipp. Men da hamsteren dør, ser det virkelig mørkt ut…
Heldigvis dukker det opp et nytt dyr som Sol kan ha til venn, nemlig ei lita babyrotte. Men den fæle stemora er fremdeles dyrehater, så Sol må gjemme rotta godt. Og hva er det egentlig med den skumle fyren Birger som selger hamburgere utenfor skolen hver dag, hvorfor dukker han plutselig opp hjemme hos Sol og påstår han kjenner lukten av rotte? Vel, du vet tittelen på boka, så du har kanskje en anelse om hva Birger er ute etter? Sol får i alle fall nok å gjøre med å beskytte seg og rotta fra både stemora og Birger…

Forfatteren David Walliams er ellers kjent som komiker i TV-serien Little Britain. Rotteburger er den tredje av bøkene hans som er oversatt til norsk. Liker du Rotteburger (boka, altså…) bør du sjekke ut Gangsterbestemor og Den rikeste gutten i verden også.

Dette er ganske bestialsk og rå humor for junior, og det er ikke bare Tony Ross’ illustrasjoner som gjør at jeg får assosiasjoner til Roald Dahl. Her er de onde VELDIG onde og stygge, og heltene er kanskje små, men ekstremt modige og med hellet på sin side, så det ender godt til slutt.

Litt pussig at forlaget i vaskeseddelen har skrevet: «Stemoren er så lat at Sol må hjelpe henne med å pille seg på nesen.» Mens det s 17 står: «Hun var så lat at hun ville at Sol skulle pille henne i nesa…» (Sitatene viser også manglende konsistens i forhold til -a og -en-endinger.)
Ble man ikke helt enig med seg selv i hvilken kvalmeskala man skulle legge seg på?

Noen uttrykk virker litt vanskelige i ei barnebok, for eksempel s 92: ”legitime gjøremål”, s 100: ”autoritære tonen" og 269 ”ikke ubetydelig vekt”.
Jeg finner ellers noen småfeil (eks s 266, her er både ”sparka” og ”sparket” brukt i samme setning) og synes språket kunne flytt enda bedre om man luket vekk unødvendige småord og sjekket setningsoppbygningen, med tanke på: lyder dette som godt norsk, eller lyder det som oversatt engelsk?

Men alt i alt er dette ei bok å anbefale for unger fra 8-9 år, så sant de tåler litt røff humor.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar