torsdag 18. september 2014

«Jeg har et teppe i tusen farger» av Anne B. Ragde


Utgitt av Oktober 2014
Anne forteller om sin mors siste dager, men ikke bare. Her gis tilbakeblikk på episoder Anne minnes fra egen barndom og ungdom, og da hun som ung voksen skulle gifte seg og helt uten videre bare forventet at mor skulle ordne alt med bryllupet.Boka er et kjærlig tegnet portrett av en fargerik og energisk mor, også noe etterpåklokt og med opparbeidet avstand til ting som kunne vært annerledes og kanskje bedre, om både den ene og den andre hadde vært og opptrådt på en annen måte.

Spesielt rørende synes jeg det var å lese om morens sterke kjærlighet til og behov for litteratur!

Jeg må innrømme at jeg ble litt opphengt i at forlaget presenterer boka som en roman. Uten å kjenne Anne B. Ragdes liv og levnet til punkt og prikke, så kan jeg ikke skjønne annet enn at det er seg selv og sin mor hun skriver om. (I tillegg til søsteren, faren og flere i familien.) Så spørsmålet mitt er: Hvorfor presenteres dette som en roman? Dette er da ikke fiksjon, er det vel? 


Men samme det: Jeg synes boka var fin og følsom, lett å lese. Man nikker gjenkjennende til mange av "problemstillingene". Etter mitt syn har boka et svakere midtparti, der Ragde forteller om blant annet den gangen hun fikk hamster av onkelen, den gangen faren plutselig forlot dem fra den ene dagen til den andre, og om da hun som ung giftet seg og moren tok seg av alt økonomisk og praktisk. Her settes fokus på Anne selv, hennes minner. Da Ragde senere i boka er tilbake ved morens siste dager, skjønte jeg at det jeg hadde savnet i midtpartiet, var moren hennes. Det kjennes som det er hennes sterke personlighet og «freske fraspark» som bærer denne boka. Uten henne blir det fargeløst og hverdagslig.

Kanskje er denne boka mest av alt en viktig bearbeidelse av savn og sorg, et farvel til en epoke av Annes liv som ugjenkallelig er forbi.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar