onsdag 25. juni 2014

«Ut av ilden» av Ingvar Ambjørnsen

I denne romanen møter vi forfatteren Alexander Irgens, som har gjort suksess med en rekke kriminalromaner med hovedpersonen Stig Hammer, og blir hyllet både hjemme og ute. Det later ikke til at Irgens selv setter kriminalromanene så høyt; han har skrevet andre og bedre ting, mener han selv, men det er selvfølgelig fristende å gi leserne det de vil ha og betaler for, selge store opplag og tjene masse penger. Vi følger Irgens på lansering av den sjette Stig Hammer-romanen på Lillehammer, og på en rekke andre stunt i inn- og utland.

Forlaget presenterer dette som en «underholdende roman om forlagsbransjen», som «drøfter den stadig økende råskapen som skal til for å holde på et stort publikum. Men dypest sett er den en roman om svik og unnfallenhet, om en forfatter som vet at han ikke har vært tro mot seg selv.»
Sitatet kjennes dekkende for min egen opplevelse av romanen, og tema er i høy grad aktuelt i forhold til diskusjoner om (særlig) kriminallitteraturen jeg har registrert på nettet og i massemedia.

Jeg leste romanen med interesse, men fikk en følelse av at Ambjørnsen skriver som en annen enn seg selv, det hjelper ikke at Alexander Irgens har de samme initialene (dog i omvendt rekkefølge) som Ingvar Ambjørnsen og opprinnelig kommer fra Larvik, heller ikke det faktum at de to har en del andre ting felles; det var et eller annet med tonen i romanen som virket noe fremmed fra hvordan jeg har opplevd Ambjørnsens stemme tidligere. Irgens virker selvopptatt, pompøs og ganske blind for hva som foregår ved siden av seg.

Kan man si at romanen har noe ujevn kvalitet? Den har fine, nesten poetiske beskrivelser av natur og miljø i den ene ytterkanten, mens det i den andre ytterkanten finnes scener og replikker preget av klisjeer og forfatterens behov for å ha et rett-ut-av-posen-talerør. Her snerres og glefses det i flere retninger, blant annet mot Ambjørnsens eget forlag, Cappelen Damm.

Kanskje er det blandingen av oppgjøret med forlags- og mediebransjen (som skal være underholdende, men av og til skjemmes av en i overkant bitter undertone), kombinert med den mer saklige, alvorlige tonen – som totalt sett blir litt disharmonisk? Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva som får meg fra å bifalle denne romanen hundre prosent.

Men som sagt: Jeg leste romanen med interesse, og jeg leste den fort.
Ifølge et intervju med Ambjørnsen i Dagbladet 19. mai i år, er ”Ut av ilden” en form for oppfølger til ”Natten drømmer om dagen”. (Som jeg ikke har lest.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar