søndag 8. juni 2014

Pervoluto fyller fem år

I dag er det fem år siden jeg startet lesebloggen min. Jeg startet som blogger med Interscribo, skrivebloggen min, som jeg håpet skulle bidra til å gjøre meg synlig på nettet samtidig som jeg ønsket å dele erfaringer vedrørende skriving med andre forfatterspirer. Men så hadde jeg også lyst til å ha en oversikt over alt jeg leser, og da var det naturlig å opprette en leseblogg.

Når jeg ser tilbake på hva jeg har lest og hvordan jeg har blogget om bøkene, ser jeg at bloggingen har vært en del av læreprosessen rundt det å skrive. Jeg har lest nøye og nærsynt, for det er lærerikt å se hva andre forfattere gjør, hvilke tema de skriver om, hvordan de bygger opp spenning, beskriver personer og miljø, hvordan de uttrykker seg, hvilken ”stemme” de har.

Av de to bloggene mine, har jeg vært klart mest aktiv på Pervoluto. Det blir til at jeg leser en del bøker hvert år, og jeg blogger om nesten alt jeg leser. Pervoluto er også den av bloggene mine som er mest besøkt.
Henvendelser jeg får på e-post om Pervoluto, kommer som regel fra forlag som ønsker at jeg skal lese og blogge om bøkene deres. Jeg har takket ja til noen leseeksemplarer, men som jeg skriver i headingen til bloggen, låner jeg på biblioteket det aller meste av det jeg leser.
Jeg har også fått noen korrektur- og språkvaskoppdrag etter at forlag har lest bloggen min. De ser at jeg er en pirkete og kritisk leser, så det er klart jeg egner meg til den typen oppdrag! Av og til har jeg tenkt at jeg kanskje burde skiftet navn på bloggen min til Korrekturleseren…
Å være kritisk leser kan av og til føles som en yrkesskade. Dårlig språk kan ødelegge en leseopplevelse for sånne som meg. Ideen i boka kan være god, men med en dårlig utførelse detter de kritiske leserne av lasset.

Å blogge tar tid, og jeg for min del synes jeg må være mer skjerpet når jeg leser, om jeg har som mål at jeg skal skrive noe fornuftig om boka etterpå. Dersom jeg går veldig grundig inn på ting i boka jeg skriver om, kan det ta noen timer å lage blogginnlegget, mens de mer overflatiske innleggene gjøres i løpet av en halvtimes tid.
Jeg ser at det hender bokbloggere har valgt å legge opp etter noen år. De kommer kanskje fram til at det går for mye tid til bloggingen, og lesingen kan bli et ork når man hele tiden skal ta stilling til det man leser, mene og formulere noe om det.
Jeg har også følt det sånn innimellom – at lesingen kombinert med bloggingen blir et ork. At man nesten gruer seg til ei bok er slutt, for da bør man skrive noe ganske snart, ellers blir det bare enda vanskeligere å formulere noe.
Jeg fikk en gang en temmelig besk kommentar på Pervoluto. Da vurderte jeg å slette hele bloggen, jeg følte meg misforstått og brutalt behandlet. Men hallo!? Én kommentar!? Såpass må man jo tåle! Jeg ser jo hva enkelte andre opplever at usaklige, anonyme angrep, så det jeg opplevde var bare en bitteliten blåbær i forhold.

En annen ting er at jeg har forsøkt å etablere meg som forfatter, og det kan godt være at bloggingen min ikke er bare smart i forhold til det. Mange forfattere og forlag er blitt kritisert på bloggen min, og det kan jo være at noen har blitt såret og tar helt avstand fra meg etter det, selv om gjennomslagskraften min neppe er særlig stor med tanke på at jeg ikke har spesielt mange lesere.
Jeg mener at etablerte forfattere og forlag må tåle kritikk. Litteratur er jobben deres, og enkelte tjener ganske bra på det de holder på med. Som profesjonelle bør de ta imot kritikken på en konstruktiv måte.

Jeg kommer nok til å fortsette å blogge en stund til. Selv om det av og til kan være et ork, så er det også fint at man skjerper seg som leser, gjør seg opp en mening og formulerer noe rundt det. Det er til hjelp i jobben min som bibliotekar, og særlig fordi jeg husker bøkene bedre når jeg har blogget om dem. Om ikke annet, kan jeg slå opp på bloggen min og ta en liten repetisjon av hva jeg skrev den gangen jeg leste boka. 

2 kommentarer:

  1. Gratulerer så masse med femårsdagen. Jeg bruker bloggen min slik du bruker din; i jobben min som bibliotekar, for det hjelper meg å huske bøker på en helt annen måte enn før jeg fikk bloggen. Når man skriver om bøker og leseopplevelsen bearbeider man stoffet og leseopplevelsen på en helt annen måten enn hvis man ikke skriver om boka. I hvert fall gjelder dette for meg.

    Beste kommentarer kommer det jo enkelte ganger. Jeg har fått noen veldig sinte fra forfattere som mener at jeg ikke har forstått noenting, eller ødelagt julehandelen o.s.v. Det tar jeg som et kompliment.

    Det jeg likevel blir sliten av, og som gjør at jeg vurderer å ikke slutte å blogge, men å gjøre bloggen privat, er de evinnelige og navlebeskuende diskusjonene i bokbloggmiljøet. Vi er alle forskjellige, og det bør være plass til alle. Fra de mest useriøse, til de mest elitistiske.

    SvarSlett
  2. Takk, Solgunn!
    Navlebeskuende diskusjoner i bokbloggmiljøet føler jeg meg lykkelig utenfor, gitt. Men jeg er enig med deg i at det bør være plass til alle, enten man gjør det sånn eller slik. :-)

    SvarSlett