onsdag 11. juni 2014

«Helvetesilden» av Karin Fossum

Utgitt av Cappelen Damm 2014

Romanen starter med at Sejer og Skarre kalles til et mordåsted; en kvinne og et barn er funnet drept i ei campingvogn.
Men så går romanen over til å fortelle om to alenemødre, og tiden er skrudd tilbake til før mordene har skjedd: Mass som bor alene med sønnen Eddie – han er i tjueårene, og Bonnie som har sønnen Simon som er i barnehagealder.
Det er noe med Eddie som gjør at han ikke kan greie seg selv eller ha en jobb, men sammen med mora har han det greit og han hjelper til med det han kan.
Bonnie har vondt av Simon som må i barnehagen hver dag, for han trives ikke veldig godt der. Men Bonnie må jo jobbe. Hun er hjemmehjelp. Det er tungt arbeid både fysisk og mentalt, men stort sett er hun i alle fall godt likt av klientene.
Vi forstår at de to parenes historie skal veves i hverandre, men hvordan?


Denne romanen representerer en fin opptur etter forrige roman, Carmen Zita og døden.
Selv om det aner meg hvor det bærer, er det for meg spenning hele veien, slik Fossum har valgt å nøste.
Sejer og Skarre spiller små biroller i romanen, mordgåten løser seg nesten selv, men det kjennes greit slik.
Enkelte partier i romanen kan få et litt oppramsende preg, der det er mye gjøremål og beskrivelser som kanskje ikke har all verdens betydning for helheten. Men det er gode observasjoner og godt beskrevet, så det trekker ikke ned, bidrar heller til å fargelegge og skape stemning.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar