tirsdag 13. mai 2014

«Air mail : brev 1964-1990» av Tomas Tranströmer og Robert Bly

Redigert av Torbjörn Schmidt
Oversatt fra engelsk og svensk av Bjørn Alex Herrman
Forord av Jan Erik Vold
Utgitt av Flamme forlag, 2013
Omslaget er designet av Aksel Gurholt Rønsen

Den svenske lyrikeren Tomas Tranströmer var vinteren 1964 på det lokale biblioteket og leste en artikkel om Robert Blys forlag og tidsskrift The Sixties. Tranströmers interesse ble vekket og han sendte etter dette en henvendelse til Bly. Omtrent på samme tid hørte Bly om en ung svensk poet han ønsket å studere nærmere, kjørte femti mil til universitetsbiblioteket i Minnesota for å låne Tranströmers «Den halvfärdiga himlen». Da han kom hjem, lå brevet fra Tranströmer i postkassen og ventet.
Slik startet en brevveksling, et litterært samarbeid og et vennskap. Tranströmer gjendiktet Blys dikt til svensk, Bly gjendiktet Tranströmers dikt til engelsk. Ofte diskuterte de i brevene hvordan ulike uttrykk best kunne overføres fra det ene språket til det andre, hvordan gjenskape en stemning, en følelse på et annet språk? Dette er interessant lesning for alle som er opptatt av språk og litteratur.
De to lyrikerne diskuterte også verdensbegivenheter og politikk, slik at brevene er med på å gi oss små tidsbilder fra perioden.
På slutten av boka er brevene sjeldne og vi forstår at de to har møttes og snakket sammen på andre måter, slik mister vi mye av sammenhengen og blir sittende igjen med litt løse biter. Så jeg ble mest engasjert av starten på boka.

Men dette var en veldig fin leseopplevelse! Jeg interesserer meg for brevskriving, denne langsomme, skriftlige kommunikasjonen, gjerne over lange avstander. Denne boka har en særegen og behagelig ro, og den ga meg også lyst til å lese dikt av de to forfatterne.

Omslaget til Air mail ble forresten kåret til en av årets vakreste bøker og vant gull i klassen Skjønnlitteratur voksen. Det er enkelt og godt funnet på - det blå og det røde merket er klistret på det konvoluttbrune, og skal etter sigende ikke være plassert likt på noen av bøkene i opplaget.

Et lite sitat fra s 295, det er Tranströmer som har ordet:
«Her er to dikt. Hodepinediktet var ikke alvorlig ment, jeg sendte det som en privat melding til Géza Thinsz som også lider av migrene. Han oversatte det til ungarsk, jeg protesterte, men han sier at det er blitt fordømt bra på ungarsk og at mange ungarere har gratulert meg. Så kanskje jeg burde føye til en note: «skrevet på svensk, men bør leses på ungarsk




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar