onsdag 9. april 2014

«Sønnen» av Jo Nesbø

Utgitt av Aschehoug 2014

På fengselet Staten soner langtidsfangen Sonny.
Han nyter respekt og tillit blant sine medfanger; andre innsatte kommer til ham for å få sjelesorg og lette hjertene sine. Alle synes han er så innmari god til å lytte, selv om det kanskje bare er fordi snakker så lite.
Også på en annen måte fyller han en spesiell rolle. Mennesker i maktposisjoner utnytter nemlig hans rusavhengighet og manglende motivasjon for å bli ferdig med soningen og komme seg ut til et liv i frihet. Men en dag får Sonny vite noe som gjør at han på ny får noe å leve for; den rettferdiges hevn…

Nesbø har nok en gang levert en god spenningsroman.
Denne gangen uten Harry Hole, men det går helt fint.
Jeg synes boka er et vellykket prosjekt, spennende og velskrevet, med bra driv og overraskende vendinger, krydret med humor, bibelske referanser og litt kjærlighet. De bibelske referansene dreier seg om bruk av personnavn, som Maria og Martha på hospitset, og politimester Pontius P. (Ikke Pilatus, men Parr!) Tema som hevn, straff, offer og rettferdighet gir også assosiasjoner til Bibelen. Etter at man har latt seg underholde av boka, sitter man kanskje igjen med tanker rundt hvorvidt det er best alltid å vende det andre kinnet til, eller hva med heller å hevne den urettferdigheten man har blitt gjenstand for når politi- og rettsinstanser er korrupte…

Språket fungerer greit til en roman du leser fort. Jeg finner noen unødvendige småord, eksempel side 347: ”han tålte ikke se på blod”. ”Se blod” holder. Eller s 472: ”… så huden gi litt etter og så punkteres og slippe nålen inn i.” ”Slippe nålen inn” holder.
Noen steder kunne man søkt større variasjon, som s 116: ”Når morgenen kommer, kommer han seg ut og venter til de andre kommer.” For ikke å bruke ordet kommer tre ganger i samme setning, kunne man for eksempel skrevet noe sånt som: ”Om morgenen får han seg ut og venter til de andre kommer.”
Enkelte ord og uttrykk virker litt hastig valgt, som for eksempel s 120: hårkvase. Kvase er i følge ordboka et nynorsk ord. Greit nok, men sammen med Nesbøs ellers konservative bokmål burde det kanskje heller stått vase eller kvast. Og uttrykket s 435: ”La oss gå inn i senga.” Her ville jeg heller valgt ”La oss gå til sengs” eller ”La oss legge oss (i senga)”.
PIRK, ja?! Dette er pirk. Men det har jeg vært inne på før: I den divisjonen Nesbø spiller, må han tåle kritiske blikk. Og det gjør han nok også.

Men konklusjonen står fast: Dette er en god og underholdende spenningsroman!

Et par smakebiter for å vise noe av humoren:

S 50:

«Hun hadde blondt, livløst hår, nesten ingen sminke og det lett lidende ansiktsuttrykket til en bortskjemt rikmannsdatter.»

S 477:
«Den eldre hadde en rutete jakke kjøpt på salg på Dressmann og en bukse som ikke matchet annet enn prisen.»

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar