mandag 27. januar 2014

«Det henger en engel alene i skogen» av Samuel Bjørk

Utgitt av Vigmostad Bjørke 2013

Ei jente på seks år blir funnet død i skogen, utkledd i en skreddersydd dokkekjole, med skoleransel på ryggen og et skilt om halsen: «Jeg reiser alene». Etterforskeren Mia Krüger oppdager en liten detalj på liket som gjør henne sikker på at dette bare er starten; det vil bli flere…

Denne kriminalromanen har et ekkelt plott; at en seriemorder tar livet av små jenter, danderer likene og på en måte lager kunstinstallasjoner av dem, er motbydelig. Hvis du likevel kan holde ut et såpass motbydelig plott, så er dette en ganske spennende oppbygd roman, man drives hele tiden videre, blir nysgjerrig på å få vite hvordan ting henger sammen. Hovedpersonene, som i hovedsak er etterforskningsgruppa, er tro til sjangeren og nokså klisjeaktige, følgelig lette å bli kjent med, og bidrar til at historien er lettlest.

Språklig har man enda noe å hente, mener jeg. Jeg kunne tenkt meg en grundigere språkvask som luket ut flere av de unødvendige småordene og ryddet litt i kommabruken, til et mer effektivt og lettflytende språk.
Forfatteren har nesten konsekvent ikke satt komma der han ramser opp flere adjektiver etter hverandre. Jeg har blitt imøtegått på dette på bloggen min før når jeg har bemerket det, men jeg mener fremdeles det er riktig å sette komma når man ramser opp sideordnede adjektiver, som for eksempel s. 96: «En ekkel liten feig kloakkrotte.» Jeg mener det skulle vært komma her, til: ”En ekkel, liten, feig kloakkrotte.”
Korriger meg, om jeg tar feil, og vis meg hvilken regel som slår inn og hvor regelen står, dersom det ikke skal være komma her.

Ellers er det altså en del unødvendige småord i teksten, som s. 22: «… et papir han skulle signere på.» Her holder det å skrive: ”… et papir han skulle signere.”
Eller s. 110 «… plassert ut slik at vi skulle finne dem.» Her kunne det like gjerne stått: ”… plassert slik at vi skulle finne dem.”


Selve tittelen på romanen ser jeg også som et eksempel på at forfatteren har en ordrik og kanskje noe tung stil. Hvorfor heter ikke boka like gjerne ”Det henger en engel i skogen”? Jeg ser overhodet ingen grunn til å understreke at den hang alene.

Av og til er språket upresist, som for eksempel s 45: «Hun fant et par tabletter i anorakklomma, og skylte dem ned med flaska hun hadde tatt med seg ut.» Det var strengt tatt ikke flaska, men innholdet i flaska hun skylte tablettene ned med, men å skrive det helt korrekt blir selvfølgelig fryktelig omstendelig og tungt. Jeg kunne generelt tenkt meg at forfatteren gjorde noen grep for å få språket mer effektivt, og ikke beskrev alt så omstendelig. Kunne det ikke like gjerne stått noe a la: «Hun fant et par tabletter i anorakklomma, som hun fikk i seg.»

Samuel Bjørk er et pseudonym, og jeg ser på nettet at det har blitt en del spekulasjoner rundt hvem som skjuler seg bak pseudonymet. Forfatteren skal angivelig ikke være interessert i noe oppstyr. Nysgjerrigheten og spekuleringen rundt hvem som kan stå bak, er nå uansett et godt kort i markedsføringen, tenker jeg.

Kriminalromanen kan ikke få toppkarakter av meg, men for all del: den er spennende og jeg er sikker på at mange vil synes dette er god underholdning. Om man bare orker det motbydelige plottet, altså. Det skal komme flere bøker om etterforskerne Holger og Mia, står det i innbretten på bokomslaget.

2 kommentarer:

  1. Du gjorde meg såpass nysgjerrig at jeg må få lånt/kjøpt denne. Og tror, uten at jeg er så forferdelig god i norsk at vi lærte den kommaregelen med adjektver..

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Sidsel! Denne kan du helt sikkert låne på biblioteket.
      Ja, vi lærte nok den regelen om komma i oppramsinger, men så kjenner jeg meg ikke helt trygg for at regler kanskje kan endres...

      Slett