mandag 16. desember 2013

«Bridget Jones : mad about the boy» av Helen Fielding

Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen
Utgitt av Aschehoug 2013

Bridget Jones – eller rettere sagt Mrs Darcy – er blitt 51 år og tobarnsmor. Mark Darcy er ute av bildet, men hva som har skjedd med ham vil jeg ikke røpe; når forlaget har valgt å ikke skrive noe om det i vaskeseddelen, vil ikke jeg heller gjøre det. Dere får nok lese boka selv og finne det ut.
I alle fall er Bridget ute på sjekker’n igjen, og yngre menn er snadder. Selv om det jo skaper noen urolige tanker. For hva om han synes hun er rynkete og stygg? Hva gjør Bridget når hans 30-årsdag kolliderer med bestevenninnens 60års-bursdagsfest? Hva vil skje når han begynner å få lyst på egne barn? Uvegerlig får man en følelse av at slike forhold er for gode til å vare…


Gjensynet med Bridget Jones var et fint gjensyn. Humoren og romantikken er servert i en fin blanding, og oversettelsen er stødig og god.

Vel synes jeg dagbokformen blir litt skjematisk slitsom av og til (men det har jeg syntes for de to foregående bøkene også), og både persongalleriet og handlingen har elementer av usannsynlighet i seg. Men det gjør ingenting. Dette er en underholdende, morsom og romantisk bok, akkurat slik jeg liker.

«Ensomheten» av Ketil Bjørnstad

Utgitt av Aschehoug 2013

Susanne Hvasser og Oscar Enger er begge musikere i Oslo-filharmonien. Oscar er skilt. Han begynte å være utro mot kona like etter bryllupet, men det tok mange år før hun oppdaget at han sto i med andre. Men da ble det slutt.
Susanne har aldri vært gift, men har vært elskerinnen til en gift mann i lang tid.
Selv om Oscar og Susanne spiller i samme orkester, har de ikke vært oppmerksomme på hverandre. Ikke før nå…


I starten fenget denne romanen. Susanne og Oscars skjebner virket spesielle, historien om veien de gikk før de havnet der de nå står, virket interessant. Og Bjørnstad leder lett og godt med sin trygge fortellerstemme, slik han pleier – det flyter godt, uansett tempo i de ulike satsene.
Men et sted på veien mistet jeg interessen for handlingen og hovedpersonene; siste tredjedel av romanen skummet jeg bare. Kanskje var det fordi bokas idé ble for planløs og ullen; hva ville egentlig Bjørnstad fortelle med denne historien?

«Brune» av Håkon Øvreås

Illustrert av Øyvind Torseter
Utgitt av Gyldendal 2013


Rune og Atle opplever at en gjeng med gutter som er større enn dem, ødelegger hytta de har bygd. Men om natta dukker superhelten Brune opp, og maler rampeguttenes sykler brune…

Denne barneboka handler om vennskap, og om hva som er rett og galt å gjøre, og passer for gutter og jenter i alderen ca 6 til 9.