mandag 27. mai 2013

«Svarte-Mathilda» av Tor Arve Røssland

Gjeven ut av Samlaget 2010

Elisabeth og mora flytter inn i ny leilegheit, det vil seie: leilegheita er ny for dei som flytter inn, men ho ligg i eit gamalt hus. Allereie fyrste dagen dei er der, opplever Elisabeth mystiske hendingar på badet der det heng ein gamal spegel; ho opplever å høyre skraping, som av fingerneglar over fliser, og ho ser digre dammar av blod på golvet.
Det viser seg at det for 20 år sidan vart drepen ei jente på dette badet, huset har stått tomt fram til no, og drapssaka vart aldri oppklara.
Elisabeth kjenner heile tida ubehag når ho er i leilegheita – til dømes blir det aldri ordentleg varmt der, same kor mykje dei fyrar eller kler på seg. Og rett som det er kjenner ho det som om ho ikkje er åleine, særleg når ho er på badet.
Elisabeth vert ven med Philip i klassen, og saman med han og bibliotekaren Viggo byrjar ho å undersøkje kva det er som kan ha hendt i leilegheita ho bur i. Dei kjem snart over soga om demoniske Svarte-Mathilda som skal vera fanga i ein gamal spegel, men kan materialisera seg om nokon kallar på henne. Philip trur dette må vera berre oppspinn, og får Elisabeth med på å gjera eit forsøk på å kalle fram Svarte-Mathilda. Noko dei aldri skulle gjort…

Denne ungdomsromanen, som var nominert til Uprisen 2010, fekk eg anbefalt av ein kollega, og eg vart nyfiken då eg fekk litt av handlinga presentert. Sjølv om eg ikkje er spesielt oppteken av grøsserar, så tykkjer eg dette var ei veldig spanande bok, og eg vil og lesa fortsetjinga, «Svarte-Mathilda II», det er heilt sikkert.

Eg har lest ein del grøsserar i det siste, på leit etter noko å anbefale ungar og ungdom innan sjangeren, og dette er utan tvil den beste eg har lest til no.
Om eg skal pirke på noko med denne romanen, så må det vera at eg tykkjer soga er noko viltveksande og innfløkt. Sjølv om folk flest vil seia at spøkelsesromanar per definisjon er oppspinn, så meiner eg at handlinga likevel kan framstå som meir eller mindre sannsynleg/truverdig.

Men alt i alt var dette ei særs fin leseoppleving!


torsdag 23. mai 2013

«Fordelene ved å være veggpryd» av Stephen Chbosky


Oversatt av Ellen Karine Berg
Utgitt av Pantagruel 2013

Det er femtenåringen Charlie det handler om i denne boka, og han forteller selv i form av brev han sender til en eller annen person vi lesere ikke vet hvem er.
Charlie står helst litt på siden og observerer, men nå har han fått råd fra læreren Bill om at han skal forsøke å delta mer, ikke bare være observatør til livet. Og er det en Charlie gjerne hører på, så er det Bill, læreren som oppfordrer ham til å lese bøker han velger til ham.
Charlie er heldig og får venner når han begynner på high-school, venner som hjelper ham med å oppdage verden som finnes omkring ham, når han bare klarer å åpne opp for den.

Hvis det ikke hadde stått på baksiden av boka at Charlie er femten år, ville jeg tippet at han var en del år yngre. Han virker veldig naiv og umoden – det er så mye han ikke skjønner, hverken av seg selv eller andre. Jeg synes tonen i boka er helt spesiell, og jeg er imponert over hvordan forfatteren får til å vise at Charlies stemme/personlighet modnes utover i romanen.

En av bøkene Bill ber Charlie om å lese, er «Cathcer in the rye» (Redderen i rugen). Det er fiffig, for det er enkelte trekk ved denne romanen som minner meg om nettopp «Redderen i rugen». Monologformen, sammen med enkelte tema (søsken, vennskap, festing og rus, forelskelse), samt et og annet munnhell/uttrykk, slik som på side 134: «Jeg tuller ikke» - alt dette minner meg om «Redderen i rugen.»

Denne ungdomsromanen interesserte og fenget meg. Jeg kjenner meg igjen i følelsene man kan ha som ”veggpryd” – som sjenert og innadvendt er det typisk at andres liv (venner, søsken) virker så mye mer interessant og viktig enn ens eget, og så glemmer man å være hovedperson i sitt eget liv.

Vaskeseddelen på boka hevder at Charlies brev er "hysterisk morsomme". Personlig syntes jeg ikke brevene var spesielt morsomme. Heller vil jeg beskrive dem som såre, kanskje litt skjebnetunge. For Charlie har en bør han bærer på. Når vi til slutt i romanen får nærmere kjennskap til hva han har opplevd, skjønner vi bedre hvorfor Charlie er som han er.

lørdag 18. mai 2013

«Den syvende bølgen» av Daniel Glattauer


Oversatt av Erik Krogstad
Utgitt av Font forlag, 2011

Emmi og Leo var likevel ikke ferdige med å snakke sammen på e-post etter «Mot nordavinden». Her er de tilbake, følelsene de har for hverandre er der fortsatt. Emmi er fremdeles gift, og Leo i ferd med å innlede et forhold som virker lovende, men kan det likevel skje at de kan finne sammen og etablere et kjærlighetsforhold?

Det er ikke lett å si mye om handlingen i romanen uten å røpe hvordan det går – det beste er nok at du leser selv. Jeg synes dialogen i denne andre romanen flyter enda bedre enn i første, språket er lett og godt, og det var så spennende hvilke vendinger samtalen mellom Leo og Emmi tok, at jeg ikke greide å legge boka vekk før jeg var ferdig med den – jeg leste den ut på en kveld.

Anbefales!

torsdag 9. mai 2013

«Specials» av Scott Westerfeld


Oversatt av Magne Tørring
Utgitt av Schibsted, 2103

Vi møter igjen Tally fra «Uglies» og «Pretties». Hun er nå et medlem av Spesielle omstendigheter, en spesialer. Kroppen er fikset på, slik at hun er rask og sterk, hjernen er sylskarp og kald. For å oppnå en slags rus, hender det hun kutter seg – spesialere som gjør det, kalles kuttere.
Nå er Tally ute på et viktig oppdrag; opprørerbyen Røyk skal utryddes, men ligger Tallys lojalitet der den skal? Greier hun å gjennomføre oppdraget, og ønsker hun å forbli en spesialer for alltid?

Jeg tvilte meg fram til å lese denne romanen. Jeg likte «Uglies», mens opplevelsen av oppfølgeren «Pretties» ble litt mer blandet. Derfor var jeg usikker på om jeg kom til å like fortsettelsen.

Jeg burde nok unnlatt å lese denne, eller avbrutt underveis, for jeg greide ikke å bli fenget. Jeg synes språket er stivt og tungt; jeg får det ikke til å flyte. Personene blir ikke levende for meg, og handlingen i boka er for tynn og uten særlige spenningskurver.