søndag 31. mars 2013

«Mot nordavinden» av Daniel Glattauer


Oversatt av Erik Krogstad
Utgitt av Font forlag, 2010

På grunn av en liten feilstavelse i en e-post-adresse, kommer Emmi Rothner i kontakt med Leo Leike. Hun er litt ironisk, og han svarer med samme mynt. Dette blir starten på en intens korrespondanse per e-post, og ganske fort oppstår gjensidig fascinasjon og varme følelser. Bør de treffes for å se om fortryllelsen tåler å møte virkeligheten? Eller bør de la være, for å bevare vennskapet som etter hvert har kommet til å bety så mye for dem begge, og for at Emmi ikke skal risikere ekteskapet sitt?

Denne brevromanen var romantisk og med godt driv, synes jeg, med unntak av et parti på midten, da jeg syntes e-postene ble ganske kjedelige og repeterende. Men så tok spenningen seg opp igjen, og jeg synes også det er et pluss at romanen sluttet på en annen måte enn jeg hadde sett for meg.

lørdag 30. mars 2013

«Ho som var så søt» av Rune Belsvik


Gjeven ut av Cappelen Damm 2012

I denne romanen møter me Berit. Ho slit med angst og uro; berre det å ta bussen inn til byen kan einskilde dagar vera for stor ei oppgåve. Ho et roande piller, og det hjelp. Ho greier seg så lenge ho har pillene, men ho vert sløv av dei og, og mannen hennar uroar seg for henne. 
Gjennom mange blikk attover til barndom og ungdom får me vite stadig meir om
kvifor Berit slit.

Dette tykkjer eg var ein engasjerande og fin roman. Eg har før lest mykje av det Belsvik har skrive, og eg likar godt måten han skriv på og tema han tek opp. I denne romanen får han vist oss korleis vonde opplevingar tidleg i livet kan vera med som tung og uønska bør heile vegen vidare.

«Redderen i rugen» av J.D. Salinger


Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen; hans oversettelse er ny for denne utgaven.
Utgitt av Cappelen, 2005.
Tidligere utgitt på norsk i 1952, under tittelen «Hver tar sin – så får vi andre ingen».

Denne romanen valgte jeg å lese fordi den regnes som en klassiker, og jeg var nysgjerrig på hva slags bok det er.

Vi kommer i romanen tett innpå jeg-forteller og hovedperson Holden Caulfield. Det nærmer seg jul, han er kastet ut fra kostskolen han går på. Han vil nødig at foreldrene skal få vite om det – i alle fall ikke før enn de må – så han drar til hjembyen New York for å bo på hotell der til juleferien er startet og det er greit å dukke opp hjemme. Han har en del penger og blir ikke alltid nektet servering av alkohol på utesteder selv om han er for ung, så han havner oppi litt av hvert.

Språket i romanen er muntlig, som om det er en lang, fortellende monolog. Det dukker opp en del uttrykk og sjargonger underveis, som egentlig er ganske tomme, det kan karakteriseres som fyllstoff og prat. Som eksempel ”tenker jeg”, ”jeg tuller ikke” og ”det tar knekken på meg.” Det understrekes her og der med uttrykk som ”det var hun virkelig”, ”jeg mener det”, og med enkelte uthevinger i teksten. Selv om mange av uttrykkene er forholdsvis tomme, er de med på å karakterisere hovedpersonen – måten han ordlegger seg på, sier noe om hvem han er.

Hvem Holden egentlig er og hvordan det kommer til å gå med ham, blir vel litt opp til leseren selv å analysere seg fram til. For meg virker han ulykkelig, fordi han sliter med følelsen av å være utenfor, ikke passe inn og han er misfornøyd med tilværelsen. Det er ikke mye eller mange han virkelig liker eller interesserer seg for. Lillesøsteren Phoebe sier til ham s 192: ”Du liker ikke noe som helst.” Kanskje er den skarpe lillesøsteren hans inne ved saken kjerne. Kanskje er det største problemet hans at han ikke finner noen plass fordi det ikke er noe han virkelig ønsker å holde på med?

En interessant og lettlest roman med handling og tema sikkert også dagens unge kan kjenne seg igjen i – letingen etter seg selv, og hanglende motivasjon for virkelig å jobbe med å finne sin plass og rolle i samfunnet.

søndag 17. mars 2013

«Mirakel» av R.J. Palacio


Oversatt av Rune R. Moen
Utgitt av Gyldendal, 2013

August er en gutt på ti år. Han sier: «Jeg skal ikke beskrive hvordan jeg ser ut. Uansett hva du tenker, er det sannsynligvis verre.»
August er født med misdannelser i ansiktet/hodet, noe som gjør at han har et utseende som virkelig skiller seg ut, og vi forstår at han er usedvanlig lite pen; egentlig ser han vel litt skummel ut.
Fram til nå har han fått undervisning hjemme, av mamma, fordi han har måttet gjennomgå mange operasjoner og derfor ikke har kunnet følge undervisningen på en skole.
Men nå skal han begynne på skole, og i boka får vi være med på de utfordrende møtene med andre barn, og se hvor vanskelig det er å få venner når man ser ut som et misfoster og noen sender ut rykter om at han har pest, slik at ingen tør å komme nær.

Boka er tankevekkende, og gir leseren en fin mulighet til å leve seg inn i tankene og følelsene til et menneske som blir holdt utenfor fordi det er annerledes. Romanen kan være et godt utgangspunkt for diskusjoner om mobbing. Slik sett er boka viktig og verdifull.

Likevel følte jeg ikke at romanen traff meg helt. Kanskje fordi historien føles veldig amerikansk og litt fremmed for meg; kanskje tenker jeg at vanskelighetene August møter blir litt vel konstruerte og overdrevne?

Boka fortelles delvis av August, delvis av Augusts venninne Summer, August venn Jack, søsteren Via, søsterens kjæreste Justin, og søsterens eksvenninne Miranda. Skiftet av fortellerperspektiv belyser historien fra flere sider. Dette vil sikkert av noen oppleves som positivt, men for meg bryter det konsentrasjonen, samtidig som noe handling blir repetert og boka blir forlenget, der jeg synes boka heller burde vært gjort kortere.
Kapitlene Justin har skrevet mangler store bokstaver i navn og i starten av setningene, noe som minsker lesbarheten, og jeg forstår ikke hvorfor forfatteren har valgt å gjøre dette. Jo, jeg skjønner at det er ment å skulle fortelle noe om Justins personlighet. Men hva, og hvorfor er det viktig å ha det med?

Målgruppa for romanen er barn fra 10 år og oppover. Jeg lurer på om kanskje boka blir litt for lang (427 s),  litt for omstendelig og detaljert, til helt å treffe lesere i målgruppa.

«Rookie : en Tinius-thriller» av Stein Morten Lier


Utgitt av Aschehoug, 2012

Tinius hacker seg inn på facebook-kontoen til prektige Malin, som går i samme klasse. Han oppdager at hun melder med en Andreas Lund, som visstnok leter opp modeller for ulike modellbyråer. Tinius' magefølelse sier ham at Andreas Lund ikke har rent mel i posen, men at han i virkeligheten er en pedofil som gir seg ut for å være modellagent for å komme i kontakt med unge jenter. Tinius – som vet en del om politiarbeid, siden moren er politi – begynner å gjøre undersøkelser helt på egen hånd, og plutselig sitter han midt i klisteret…

Dette er en action-preget, lettlest bok som kan fenge både gutter og jenter. Temaet er aktuelt og hendelsesforløpet ganske sannsynlig, samtidig som det ikke er altfor lett å gjette sammenhengene.

I følge forlaget er dette den første boka i en ny thriller-serie for ungdom, og jeg ser absolutt fram til flere bøker om Tinius.

tirsdag 12. mars 2013

«Nærmere høst» av Marianne Kaurin


Utgitt av Aschehoug, 2012
Oslo, 1942. Familiefaren Isak Stern opplever at det for ham som jøde blir stadig vanskeligere å drive forretning. Isak vil skjerme familien sin for det vonde han kjenner bygge seg opp omkring dem. Omhyggelig skjuler han for døtrene og kona at omsetningen synker, og at han stadig oftere møter tilgrisede butikkvinduer om morgenene. «Jødepakk» og andre hatske ord vasker han vekk, før døtrene Sonja og Ilse kommer noe senere på dagen for å hjelpe til i klesforretningen. Han vet at problemene ikke lar seg skyve under teppet i det lange løp, han vet at han bør gjøre noe, men han vet ikke hva. Derfor skyver han problemene foran seg.
Så en morgen blir han hentet av politiet. Døtrene opplever at moren ramler helt sammen etter at faren er blitt arrestert. Noen uker senere blir også resten av familien Stern hentet av politiet. Bare Ilse slipper unna, for hun ikke er hjemme da politiet kommer; hun var i marka med en gutt dagen før, og kom ikke hjem om natta. Den eldste søsteren og moren er svært bekymret for henne – faren også, da han får vite at hun er savnet. Men kanskje er det ikke Ilse det er størst grunn til å bekymre seg for…
Denne ungdomsromanen er forfatterens debut, og dette er meget solid arbeid. Å legge handlingen til en så godt kjent tidsperiode og klare å gjøre det spennende, er ikke lett; siden vi kjenner til hvilken skjebne jødene led under krigen og derfor aner hvor det bærer. Men forfatteren lykkes i å engasjere og bygge opp spenning.
Kanskje kunne jeg tenkt meg en litt mer sparsom komma-bruk, men dette er nok smak og behag. Forfatteren ønsker kanskje at jeg som leser ofte skal ta pauser, dvele og fordøye, mens jeg foretrekker større flyt og at det blir opp til meg selv å sette en del av pausene.
Perspektivet skifter mellom søstrene Sonja og Ilse Stern, faren, nabogutten Herrmann og enda flere. Dette er med på å belyse hendelsene fra flere sider; flere fasetter kommer fram. Bakdelen med dette valget, er at jeg i deler av boka mister den gode kontakten jeg fikk med Ilse i starten av romanen; den som gjorde at jeg ser på Ilse som bokas hovedperson.
Men dette er en sterk og engasjerende roman som jeg absolutt anbefaler. Romanen er også nominert til to priser: Uprisen - beste ungdomsroman 2013, samt Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur utgitt 2012.


søndag 3. mars 2013

«Charliblogg» av Eldrid Johansen


Utgitt av Cappelen Damm, 2012

Charlotte og moren hennes flytter fra Oslo og til et lite sted på ei øy. Hun opplever det som svært vanskelig å komme innenfor med de andre jentene i klassen, føler seg utfrosset og lengter bare hjem. Men så får hun en kjempeidé; hun oppretter en anonym blogg – Charliblogg – der hun fantaserer om et helt annet utfall av den nye tilværelsen sin. Hun skriver om hvor vellykket hun er, viser tøffe antrekk hun setter sammen, skriver at hun blir tatt imot med åpne armer av alle de kuleste folkene på det nye stedet. Og så driter hun ut folk i klassen og folk i lokalsamfunnet hun tilfeldigvis møter eller bare har hørt litt om – hun legger ut bilder hun redigerer til det ukjennelige først, og hun bruker selvfølgelig ingen ekte navn. Dette er morsomt, og Charlotte får avreagert fra alt hun opplever som håpløst.
Charliblogg blir en kjempepopulær blogg. Hun får snart henvendelser fra firmaer som vil sende henne vareprøver, og hun tar imot.
Men har hun vært forsiktig nok? Hun tror ikke noen på øya leser bloggen hennes og blir etter hvert kanskje litt uforsiktig med hva hun legger ut…

Denne ungdomsromanen tar opp et aktuelt og viktig tema. Historien om Charlotte viser hvor lett man glemmer seg og bruker altfor harde ord på nettet. Ord som kan knuse andre og i neste runde ødelegge for en selv.

Jeg følte av og til at historien ble litt klisjé – det er som om man har lest varianter av denne historien noen ganger før – og språket er for sterkt krydret med engelsk slang etter min smak. Men leserne boka er ment for – ungdom fra 11-12 år – vil kanskje synes at forfatteren har greid å gi et troverdig inntrykk av hvordan dagens ungdom uttrykker seg muntlig og på nettet, og synes sikkert jeg er håpløs som kritiserer dette.

En spennende og engasjerende bok er det i alle fall, som jeg slukte i løpet av kort tid.

«Engelen i djevelgapet» av Levi Henriksen

Utgitt av Cappelen Damm, 2012

Astrid, snart 11 år, har ikke lyst til å bli voksen. Voksne er så svikefulle, gjør og sier så mye slemt. Hun vil være barn for alltid. Astrids foreldre er skilt – det er imot Astrids vilje. Astrid bor annenhver uke hos mor, annenhver uke hos far. At mor og far har funnet seg nye kjærester, er fælere enn alt. Det gjør det nemlig ekstra vanskelig for Astrid å få mor og far til å bli sammen igjen.
Men Astrid har lagt en genial og dristig plan som inkluderer kjettingtang, tørrmat og ei øde øy. Kanskje…

Dette er en litt humoristisk og ganske spennende fortelling om Astrids spenstige planer for å få mora og faren til å bli sammen igjen. Jeg kan nok finne noen småting å utsette, som at enkelte dialoger i boka virker kunstige, og flere av enkelthendelsene i boka virker lite sannsynlige. (Jeg synes for eksempel det er litt rart at Astrid, som er så belest og oppegående, ikke har fått med seg at mobiltelefoner kan brukes til å ringe 113, selv om kontaktkortet er tomt.)
Språket kunne vært bearbeidet noe mer. Men boka er skrevet for barn fra 9-10 år, og målgruppa tror jeg vil synes denne boka er spennende, de vil heie på Astrid og helt sikkert glede seg over hvordan historien slutter.