tirsdag 5. november 2013

«Hyperpubertet» av Vera Micaelsen

Utgitt av Aschehoug 2013

Camilla, nylig begynt i åttende klasse, er på klassetur i skogen da noe merkelig inntreffer. Hun blir rammet av noe utenomjordisk merkelig som plutselig får henne i puberteten. Hun som fra før ikke har hatt pupper eller mens, får pupper som uberegnelig vokser til monstrøse proporsjoner, og da mensen kommer er det så hele senga oversvømmes av blod. Å komme i en slik hyperpubertet kunne alene ha vært utfordring nok, men venninnene gjør det ekstra ille ved å dokumentere og filme det som skjer, for siden å legge det ut på en egen blogg som blir kjempepopulær…

Jeg hadde gleden av å oppleve Vera Micaelsen presentere boka si på Ungdomsbokgildet i Drammen i høst. Evnen til å formidle og skape interesse har hun i rikt monn; det var en fest å høre henne!
Boka er også underholdende og morsom, og hvis man greier å leve seg inn i det som skjer, så vil man bli kjempeflau og sikkert føle en viss spenning rundt hvordan i all verden dette skal gå til slutt. Og det er kanskje her det ligger en nøkkel jeg ikke finner, for jeg føler ikke med Camilla og blir heller ikke flau. Heller ikke blir jeg opprørt av konfliktstoffet som ligger i boka, og jeg tror ikke nødvendigvis det er fordi jeg er altfor gammel til å være i målgruppa. For meg skaper humoren en (behagelig) avstand, og boka blir ”bare” underholdning, ei god historie. Den beveger ikke, fordi den ikke graver særlig langt under overflaten. Jeg opplevde nok boka som litt overflatisk, også siden personene mest av alt er typer, og miljøskildringene er enkle.


Micaelsen sa på Ungdomsbokgildet at hun ønsket å gi ungdommene ei dagsaktuell bok, med språk og handling ungdommene kan kjenne seg igjen i. Det tror jeg absolutt hun har lykkes med! Ungdommene i boka lyder ekte når de snakker. Det er Camilla selv som forteller i boka, stilen er muntlig og da følger det noen grammatikalske feil med. Det synes jeg er LITT uheldig, siden ungdom som leser boka kan komme til å tro at det er greit å skrive som man snakker, at det er greit å gi blaffen i grammatikk.

Selv om jeg har noen små innvendinger, skal vi ikke bry oss om det. Jeg vil absolutt anbefale romanen til målgruppa, nemlig jenter (og jeg tror også gutter kan synes dette er all-right lesestoff) i starten på ungdomsskolen.

2 kommentarer:

  1. Er enig i det meste du skriv her. Eg opplevde også boka som litt vel overdrevet og humoren litt i drøyaste laget til at eg klarte å leve meg inn i historia. Men mange aktuelle tema som blir tatt opp, så håper den slår bedre an hos målgruppa:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hallo Frøken Vims - takk for kommentar! Eg trur målgruppa vil like boka, om dei ikkje tykkjer ho blir for flau :-)

      Slett