torsdag 31. oktober 2013

«Dikterjenter : Lucy Maud Montgomery og jeg» av Lise Männikkö

Utgitt av Omnipax 2013

Lise Männikkö forteller om livet og diktningen til Lucy Maud Montgomery, forfatteren bak blant annet klassikerne om Anne fra Bjørkely. Männikö føler seg beslektet med Montgomery – de har de samme initialene (LMM) og bar på drømmen om å bli forfatter helt fra de var små. I boka veksler Männikö mellom å fortelle litt om seg selv og egne forfatterdrømmer, og presentasjonen av Montgomerys biografi.

Det er fint at Männikkö får fram at man kan føle seg beslektet med et menneske som levde i en helt annen tid og på et helt annet sted – som om tid og rom ikke betyr noe når man føler at man har noe spesielt felles; man er beslektede sjeler, eller ”kindred spirits”.
Men jeg ville nok foretrukket om forfatteren hadde samlet alt om seg selv og sin interesse for Montgomery i forordet (det kunne gjerne vært langt!) - eller i en egen avdeling av boka, og nøyd seg med det. De korte kapitlene om Männikkö som dukker opp nå og da gjennom hele boka, blir for meg uvelkomne brudd, og tilfører vel egentlig ikke noe spesielt til det jeg oppfatter er den bærende historien i boka, nemlig fortellingen om Lucy Maud Montgomery.
Männikkö velger i Dikterjenter å ha Lise med noen begrensede år, (fra hun er 11 til 14?), mens Lucy vokser og eldes; blir voksen før fortellingen slutter. Dette valget synes jeg er litt rart.

Slutten av boka er også litt vanskelig; Lise fantaserer om at hun møter Lucy ved havet, og de snakker sammen. Egentlig synes jeg dette møtet er fint; det viser hvordan en forfatter kan arbeide (jeg kjenner meg igjen!); bruke fabuleringsevnen til nærmest å mane fram personer som de så kan føre en samtale med. Men for barn som kanskje skal bruke Dikterjenter til å skrive oppgave om Montgomery, vil muligens en slik scene være litt forvirrende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar