mandag 23. september 2013

«De usynlige» av Roy Jacobsen

Utgitt av Cappelen Damm, 2013

Romanen handler om en familie bosatt på ei øy på Helgelandskysten rundt 1920. 
Vi får innsyn i hvordan dagliglivet til fiskere og bønder artet seg på den tida. Det er ikke én eller få veldig tydelige hovedpersoner i romanen, snarere er alle familiens medlemmer gjort like viktige.

Forfatteren må ha gjort imponerende mye research og ha stor kjennskap til miljøet for å kunne skrive så sikkert og gi så gode beskrivelser som forfatteren gjør. Men som roman betraktet synes jeg det mangler en tydeligere handling, gjerne knyttet mot en eller noen få tydelige hovedpersoner.
Slik jeg ser det er «De usynlige» mest av alt en svært imponerende skildring; flotte observasjoner, stilsikkert og mesterlig formidlet, men for meg manglet det noe - kanskje noe litt ubestemmelig - på at forfatteren virkelig får pustet liv i menneskene og historien.


4 kommentarer:

  1. Har lest Seierherrene, og den var lang (over 600 sider) og "grå" slik jeg husker den. Eller var det mitt humør som var grått da jeg leste den. Jeg likte Vidunderbarn som var litt over 200 sider. Jeg kommer nok til å lese De usynlige. Fint å lese hva andre mener. Og at det er ulike oppfatninger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Tone, og takk for kommentar!
      Jeg har også lest Seierherrene og Vidunderbarn, og likte begge godt.
      Denne gangen kan det jo også hende at de glitrende anmeldelsene skapte altfor høye forventninger hos meg.

      Slett
  2. Jeg har vært litt nysgjerrig på denne, den har jo blitt så mye hypet i det siste og jeg har lest Seierherrene og Vidunderbarn tidligere. Dersom den er like detaljert som Seierherrene når det kommer til beskrivelser om hesjing og fisking så kjenner jeg at jeg kanskje hopper over denne, det ble iallefall litt for mye av det gode. Det er fint at en forfatter har gjort mye research, men det betyr jo ikke at alt må med... Hva tenker du?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei deterbokami, og takk for kommentar!
      Jeg er nok enig med deg når det gjelder research. Som forfatter må man kunne nok til å kunne skrive troverdig fra valgt miljø, men man behøver ikke formidle videre alt man har lært i løpet av researchen. :-)
      Jeg synes det var fint om du leste boka og jeg fikk høre hva du synes, selv om du har rett når du mistenker mange arbeidsbeskrivelser og faguttrykk i boka. Det kunne godt vært med ei egen ordliste; jeg forsto ikke alt.

      Slett