tirsdag 4. juni 2013

«Svarte-Mathilda II» av Tor Arve Røssland

Gjeven ut av Samlaget, 2012

Elisabeth og venninna Gry er på språkskule i Italia. Vertsfamilien deira bur i eit lekkert herskapshus i utkanten av Verona, men Elisabeth kjenner fort at det er ein merkeleg stemning der, og familien oppfører seg rart. Elisabeth har evna til å sjå gjenferd, og det tek ikkje lang tid før ho får auge på nokre. Svarte-Mathilda vart heldigvis innesperra i ein medaljong i førre boka, men er det sikkert at ho ikkje kan koma seg ut derifrå?
Parallelt med handlinga i Verona får me meir innblikk i kva som hende på garden Langetun i Hardanger på 1800-talet, staden der Svarte-Mathilda har røtene sine.

Eg tykte fyrste bok om Svarte-Mathilda var veldig spanande, jamvel om handlinga var usannsynleg og blodig. Denne andre boka greier ikkje å fenge meg like mykje. Me kjenner frå fyrste boka til mykje ikring Svarte-Mathilda, korleis ho ”kom til” og korleis ho opererar. Difor vert eg lite overraska over det meste av det som hender i denne andre romanen. Dessutan tykkjer eg det er noko likegyldig i framstillinga av det som finn stad av vald og drap – Elisabeth reagerer altfor vagt når folk i nærleiken døyr.

Det er kome ut ei tredje og siste bok om Svarte-Mathilda i år (2013), men nett no tenkjer eg at eg fekk nok av Svarte-Mathilda med denne andre boka.


5 kommentarer:

  1. Synd den ikke holdt helt mål, er så kjedelig når første boken er så bra:) Men kan jo hende det tar seg opp igjen. Ønsker deg en fin kveld videre!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gråbekka's Blogger - takk for at du legger igjen en kommentar!
      Det kan være vanskelig å innfri forventninger når du har laget noe skikkelig bra - kanskje var det forventningene mine som ble for høye?

      Slett
  2. Jeg satte den første Svarte-Mathilda boken på leselisten da jeg synes den hørtes så spennende ut, men jammen kjedelig at oppfølgeren ikke innfrir. Nå ble jeg nysgjerrig, kanskje jeg burde se å få lest den første etter hvert :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Melusine, og takk for kommentar! Den første bør du i alle fall lese, og kanskje blir du veldig fenget og vil ha fortsettelsen? Jeg har sett på nettet at andre lesere har likt andreboka også - det er dette med smak og behag, vet du. For meg ble dessverre ikke oppfølgeren en så fin leseopplevelse som jeg hadde håpet.

      Slett
    2. Ja, jeg skal nok lese den første så får jeg se om jeg er i humør til fortsettelsen. Det er noen få slike serier jeg har avsluttet, men da har det vært fordi førsteboken ikke har innfridd.

      Slett