fredag 14. juni 2013

«Politi» av Jo Nesbø

Utgitt av Aschehoug, 2013

«Harry Hole er tilbake» står det på omslaget til boka. Takk til Nesbø  for at han lot Harry overleve skyteepisoden i «Gjenferd»!
I «Politi», den tiende boka om Harry Hole, går han i gang – om enn noe motvillig – som etterforsker i en ny, krevende sak.

«Politi» gir oss mer av det vi er vant til å få fra denne kanten – slu, onde kjeltringer, intriger en masse, bestialske drap, iblandet enkelte morsomme episoder og replikker, og slik historien stadig tar helt uventede vendinger blir man rett som det er utmanøvrert, eller regelrett lurt! Kort sagt er dette svært underholdende og spennende lesestoff.

Forlaget kunne nok vært nøyere i den aller siste korrekturen, og luket ut småfeil her og der. Det er ubetydelige feil, ikke så store eller så mange at de er veldig skjemmende eller irriterende, men det burde vært mulig å unngått dem.
For at dere ikke bare skal tro jeg farer med løst prat, gir jeg noen eksempel:
S 322 er ordet ”omrokkeringer” stavet med to k-er, det skal være med en k.
S 436 står det ”mer lyktestolper”, der det ville passet bedre med ”flere lyktestolper”.
S 348: ”… prøvd å forklare flere ganger at jeg ikke er ikke…” Her er det et ”ikke” for mye.
S 419: ”Me eg be om at du ikkje…” Riktig her skal være: ”Må eg be om…”
Andre steder er punktum satt i stedet for komma. Det er feil på det nivået. Ubetydelige feil, som sagt, men jeg fant en del av denne typen.

Nesbø korter av og til setningene ned, effektiviserer. Noen ganger med litt uheldig utfall. Som s 313: «Hun var iført tynn treningsjakke, svarte tights, joggesko, hestehale og et underfundig smil.» Skrevet på denne måten var hun iført hestehale. Kan hende var det forsøk på en kunstnerisk måte å uttrykke noe ellers veldig hverdagslig?

S 438 er det mer av den effektive stilen: «… satte bilen i fri. Trillet den utfor stupet. Lyttet til det merkelige stille sekundet mens bilen falt. Fulgt av et dumpt brak og lyden av metall som brettes. Sett ned på bilen der den lå i elva under ham.»
Verbet ”fulgt” er tilknyttet bilen, mens de andre verbene er tilknyttet han; dette burde vært løst og sortert annerledes, selv om vi selvfølgelig skjønner hva som er ment.

Jeg synes også det kunne vært noe større variasjon i språket. For eksempel ”skritter” Hole en del. På s. 461 skritter Hole hurtig inn, på s 463 skritter han frem mot kjøkkenet, s 466 skritter han bort og 467 skritter han tilbake. Skritting er et greit verb i sammenhengen her, men man kunne variert. For eksempel kan man stige hurtig inn, skynde seg, småløpe, trekke seg tilbake. Det er mange muligheter.
Noen unødvendige småord kunne også vært fjernet – det hadde gjort språket mer effektivt og rent, noe jeg tror hadde kledd Nesbøs stil. Eksempel s. 103: «Han så hvordan hun satte den ene foten foran den andre, som om hun gikk på en line.» Like greit kunne det vært ”… som om hun gikk på line.”
Eller s 205: «Gjennom myggnettet foran vinduet hørte han trafikken og stemmene som plapret av gårde på et fremmed språk der ute.» Man kunne strøket ”der ute”.
Eller s 436: «… i håp om å få øye på noen av dem der nede på parkeringsplassen.» Her kunne ordet ”der” vært strøket, slik at det sto: ”… i håp om å få øye på noen av dem nede på parkeringsplassen”.

Smålig småpirk, jeg vet det. Men på det nivået Nesbø befinner seg – litteraturens premier league! – skal og bør man jobbe på dette detaljnivået.

Nesbø krydrer teksten med noen engelske ord og uttrykk, og noen av personene i boka snakker dialekt. Ellers skriver Nesbø konservativt bokmål, for eksempel bruker han ord som ”stod” som fortidsform av verbet stå, og ”pike”.


Slutten av romanen har elementer som peker i hver sine retninger. Noe av det som skjer, er som noe faller på plass, gir fred og mening, og kan peke i retning av at dette er siste bok om Harry Hole, mens andre biter kan peke mot at det kommer en fortsettelse. Vi må nok bare vente og se… Jeg for min del vil gjerne lese flere bøker om denne særegne, talentfulle etterforskeren. Så: På gjensyn, Harry Hole!?

4 kommentarer:

  1. Jeg har bestilt "Politi" gjennom Deichmandske og venter spent. Med en gang sto det 34 (!) måneders ventetid, men nå har antall måneder gått ned til 10. Bokhylla er full, derfor er jeg en flittig bruker av biblioteket om dagen. Gleder meg til å lese denne:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet - det er en tålmodighetsprøve noen ganger å bruke biblioteket når man ønsker å lese de mest etterspurte titlene. Og "alle" vil lese Nesbø... Men denne er det verdt å vente på, altså!
      Bibliotekene ser an antallet reserveringer og vurderer hele tiden innkjøp av flere eksemplarer - om det bare er økonomi til det. Får håpe de 10 månedene krymper inn til noen få. :)
      Jeg er også varm tilhenger av å låne bøker i stedet for å kjøpe. Jeg har selvfølgelig noen, men de fleste bøker jeg leser, holder det å lese en gang; da låner jeg like gjerne. Og det er de lånte bøkene jeg får lest, pga innleveringsfristen - bøkene jeg har selv har jeg jo all verden av tid på å lese ferdig, så de blir stort sett liggende, mens lånebøkene hele tiden går foran.

      Slett
  2. Språkfeil som irriterte meg i boka var feil bruk av "i forhold til". Litt overraskende at en så dyktig forfatter som Nesbø er smittet av denne syken som også har rammet blant annet norske politikere...

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Anonym - takk for at du la igjen en kommentar.
      Jeg har nok ikke merket feilen du nevner - har du et eksempel fra boka?

      Slett