torsdag 23. mai 2013

«Fordelene ved å være veggpryd» av Stephen Chbosky


Oversatt av Ellen Karine Berg
Utgitt av Pantagruel 2013

Det er femtenåringen Charlie det handler om i denne boka, og han forteller selv i form av brev han sender til en eller annen person vi lesere ikke vet hvem er.
Charlie står helst litt på siden og observerer, men nå har han fått råd fra læreren Bill om at han skal forsøke å delta mer, ikke bare være observatør til livet. Og er det en Charlie gjerne hører på, så er det Bill, læreren som oppfordrer ham til å lese bøker han velger til ham.
Charlie er heldig og får venner når han begynner på high-school, venner som hjelper ham med å oppdage verden som finnes omkring ham, når han bare klarer å åpne opp for den.

Hvis det ikke hadde stått på baksiden av boka at Charlie er femten år, ville jeg tippet at han var en del år yngre. Han virker veldig naiv og umoden – det er så mye han ikke skjønner, hverken av seg selv eller andre. Jeg synes tonen i boka er helt spesiell, og jeg er imponert over hvordan forfatteren får til å vise at Charlies stemme/personlighet modnes utover i romanen.

En av bøkene Bill ber Charlie om å lese, er «Cathcer in the rye» (Redderen i rugen). Det er fiffig, for det er enkelte trekk ved denne romanen som minner meg om nettopp «Redderen i rugen». Monologformen, sammen med enkelte tema (søsken, vennskap, festing og rus, forelskelse), samt et og annet munnhell/uttrykk, slik som på side 134: «Jeg tuller ikke» - alt dette minner meg om «Redderen i rugen.»

Denne ungdomsromanen interesserte og fenget meg. Jeg kjenner meg igjen i følelsene man kan ha som ”veggpryd” – som sjenert og innadvendt er det typisk at andres liv (venner, søsken) virker så mye mer interessant og viktig enn ens eget, og så glemmer man å være hovedperson i sitt eget liv.

Vaskeseddelen på boka hevder at Charlies brev er "hysterisk morsomme". Personlig syntes jeg ikke brevene var spesielt morsomme. Heller vil jeg beskrive dem som såre, kanskje litt skjebnetunge. For Charlie har en bør han bærer på. Når vi til slutt i romanen får nærmere kjennskap til hva han har opplevd, skjønner vi bedre hvorfor Charlie er som han er.

2 kommentarer:

  1. Visste ikke at denne hadde kommet på norsk. Jeg så nylig filmen, selv om jeg hadde planer om å lese boken først. Filmen var faktisk veldig veldig bra. Kanskje jeg plukker opp boken ved en senere anledning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Silje! DET var det jeg glemte å skrive om i innlegget mitt; boka er nemlig filmatisert! :-) Takk for at du minte meg på det.
      Jeg har ikke sett filmen, men det har jeg lyst til!
      Jeg synes absolutt du skulle lese denne boka - den er spesiell, skiller seg ut, den rommer masse følelser og er dessuten lettlest.

      Slett