tirsdag 12. mars 2013

«Nærmere høst» av Marianne Kaurin


Utgitt av Aschehoug, 2012
Oslo, 1942. Familiefaren Isak Stern opplever at det for ham som jøde blir stadig vanskeligere å drive forretning. Isak vil skjerme familien sin for det vonde han kjenner bygge seg opp omkring dem. Omhyggelig skjuler han for døtrene og kona at omsetningen synker, og at han stadig oftere møter tilgrisede butikkvinduer om morgenene. «Jødepakk» og andre hatske ord vasker han vekk, før døtrene Sonja og Ilse kommer noe senere på dagen for å hjelpe til i klesforretningen. Han vet at problemene ikke lar seg skyve under teppet i det lange løp, han vet at han bør gjøre noe, men han vet ikke hva. Derfor skyver han problemene foran seg.
Så en morgen blir han hentet av politiet. Døtrene opplever at moren ramler helt sammen etter at faren er blitt arrestert. Noen uker senere blir også resten av familien Stern hentet av politiet. Bare Ilse slipper unna, for hun ikke er hjemme da politiet kommer; hun var i marka med en gutt dagen før, og kom ikke hjem om natta. Den eldste søsteren og moren er svært bekymret for henne – faren også, da han får vite at hun er savnet. Men kanskje er det ikke Ilse det er størst grunn til å bekymre seg for…
Denne ungdomsromanen er forfatterens debut, og dette er meget solid arbeid. Å legge handlingen til en så godt kjent tidsperiode og klare å gjøre det spennende, er ikke lett; siden vi kjenner til hvilken skjebne jødene led under krigen og derfor aner hvor det bærer. Men forfatteren lykkes i å engasjere og bygge opp spenning.
Kanskje kunne jeg tenkt meg en litt mer sparsom komma-bruk, men dette er nok smak og behag. Forfatteren ønsker kanskje at jeg som leser ofte skal ta pauser, dvele og fordøye, mens jeg foretrekker større flyt og at det blir opp til meg selv å sette en del av pausene.
Perspektivet skifter mellom søstrene Sonja og Ilse Stern, faren, nabogutten Herrmann og enda flere. Dette er med på å belyse hendelsene fra flere sider; flere fasetter kommer fram. Bakdelen med dette valget, er at jeg i deler av boka mister den gode kontakten jeg fikk med Ilse i starten av romanen; den som gjorde at jeg ser på Ilse som bokas hovedperson.
Men dette er en sterk og engasjerende roman som jeg absolutt anbefaler. Romanen er også nominert til to priser: Uprisen - beste ungdomsroman 2013, samt Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur utgitt 2012.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar