søndag 17. mars 2013

«Mirakel» av R.J. Palacio


Oversatt av Rune R. Moen
Utgitt av Gyldendal, 2013

August er en gutt på ti år. Han sier: «Jeg skal ikke beskrive hvordan jeg ser ut. Uansett hva du tenker, er det sannsynligvis verre.»
August er født med misdannelser i ansiktet/hodet, noe som gjør at han har et utseende som virkelig skiller seg ut, og vi forstår at han er usedvanlig lite pen; egentlig ser han vel litt skummel ut.
Fram til nå har han fått undervisning hjemme, av mamma, fordi han har måttet gjennomgå mange operasjoner og derfor ikke har kunnet følge undervisningen på en skole.
Men nå skal han begynne på skole, og i boka får vi være med på de utfordrende møtene med andre barn, og se hvor vanskelig det er å få venner når man ser ut som et misfoster og noen sender ut rykter om at han har pest, slik at ingen tør å komme nær.

Boka er tankevekkende, og gir leseren en fin mulighet til å leve seg inn i tankene og følelsene til et menneske som blir holdt utenfor fordi det er annerledes. Romanen kan være et godt utgangspunkt for diskusjoner om mobbing. Slik sett er boka viktig og verdifull.

Likevel følte jeg ikke at romanen traff meg helt. Kanskje fordi historien føles veldig amerikansk og litt fremmed for meg; kanskje tenker jeg at vanskelighetene August møter blir litt vel konstruerte og overdrevne?

Boka fortelles delvis av August, delvis av Augusts venninne Summer, August venn Jack, søsteren Via, søsterens kjæreste Justin, og søsterens eksvenninne Miranda. Skiftet av fortellerperspektiv belyser historien fra flere sider. Dette vil sikkert av noen oppleves som positivt, men for meg bryter det konsentrasjonen, samtidig som noe handling blir repetert og boka blir forlenget, der jeg synes boka heller burde vært gjort kortere.
Kapitlene Justin har skrevet mangler store bokstaver i navn og i starten av setningene, noe som minsker lesbarheten, og jeg forstår ikke hvorfor forfatteren har valgt å gjøre dette. Jo, jeg skjønner at det er ment å skulle fortelle noe om Justins personlighet. Men hva, og hvorfor er det viktig å ha det med?

Målgruppa for romanen er barn fra 10 år og oppover. Jeg lurer på om kanskje boka blir litt for lang (427 s),  litt for omstendelig og detaljert, til helt å treffe lesere i målgruppa.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar