onsdag 1. august 2012

«Krokodillens gule øyne» av Katherine Pancol

Oversatt av Synneve Sundby
Utgitt av Bazar, 2011

Joséphines ektemann Antoine har vært arbeidsledig et års tid, og ekteskapet skranter. Da Joséphine får vite at Antoine har stått i med ei anna dame, blir det ”oppgjør på kammerset”, og enden på visa er at Antoine flytter ut. Etter hvert drar han til Afrika for å starte krokodilleoppdrett, og Joséphine blir nødt til alene å forsørge seg selv og de to døtrene.
Vi blir også kjent med Joséphines vakre og populære søster Iris, søsterens ektemann Philippe, disse søstrenes rivjern av en mor, Henriette, og stefaren Marcel, samt Marcels elskerinne Josiane, Joséphines nabo og venninne Shirley og en rekke flere.

Romanen har et stort persongalleri og handlingen blir mangfoldig og ikke lett å referere. Mesteparten fenger og engasjerer, men boka kunne kanskje vært kortet noe ned (den er på 568 sider), ved at man lot noen bipersoner, digresjoner og sidehistorier ligge.
Romanen har noen småfeil her og der, blant annet brukes feil personnavn på s 329 – Josiane er byttet ut med Joséphine – og enkelte uttrykk virker simultanoversatt, som ”gjort ham en betroelse” s 342.
Andre ting jeg reagerte på, var Marcels heftige diing av elskerinnens bryst s 51 og at Joséphine s 298 dreper  Iris med øynene.
S 352 står det: «Hun inviterte Joséphine bort til henne.» Riktig skulle nok vært ”… bort til seg.”

Boka var fargerik, mangslungen og underholdende, så den kan anbefales, til tross for noen skjemmende småfeil.

5 kommentarer:

  1. Nå ble jeg ganske så glad for at denne boken befinner seg i min bokhylle, tiltross for feilene du påpeker :) God omtale, Randi!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Mari - takk for kommentar!
      Håper du vil like boka du også, da - siden du har den i bokhylla :-)

      Slett
  2. Jeg har lest bok 2 i denne serien - "Krokodillens Langsomme Vals". Den måtte jeg gi opp fordi den ble aaaalt for langtekkelig og lite interessant. Rett og slett kjedelig. Ser jeg kanskje skulle ha lest denne istedenfor. Eller kanskje ikke. Pancol klarte ikke engasjere meg dessverre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei KindleJoy!
      Jeg holdt på å sette merkelappen "feelgood" på omtalen her, men er litt usikker på om den kan plasserer sjangermessig. Hva synes du - og er feelgood noe du pleier å like?
      Selv om jeg likte denne, tror jeg ikke jeg skal lese bok nummer to - kjenner at jeg ikke er så veldig nysgjerrig (akkurat nå i alle fall) på hva som skjer videre med Joséphine & co.

      Slett
    2. Heisan Randi,
      Jeg kan godt lese feelgood bøker. Det kan jo bare være noe så enkelt at "Krokodillen" ble lest i en periode der jeg var mer klar for Sci-Fi eller Action/Adventure... noe med mer fart i(?) Bøkene kan nok godt plasseres med feelgood-merkelapp.
      Det var ikke det at jeg syns den var dårlig skrevet. Jeg fikk bare ikke noe forhold til søstrene eller deres dagligdagse utfordringer. Svært sjelden jeg ikke fullfører en bok, denne var veldig tykk, og som du også nevner - boka kunne nok med fordel vært kortet ned 200 sider - denne også.
      Og - kanskje den første rett og slett er bedre enn den andre? :-)

      Slett