fredag 15. juni 2012

«Nostradamus’ testamente» av Tom Egeland


Utgitt av Aschehoug, 2012

Bjørn Beltø er endelig tilbake! Romanen «Nostradamus’ testamente» innledes ved at Bjørn er til stede på en forelesning i Firenze. Tema er koder og skjulte budskap i manuskripter fra senmiddelalderen og renessansen. Foreleseren, Lorenzo Moretti, har kommet over et sensasjonelt dokument, et brev mange er ute etter. Moretti blir kidnappet, sammen med sønnen på sju år. Bjørn Beltø forsøker, sammen med Morettis vakre kone Angelica, å løse koder og finne ut hvem som står bak kidnappingen, og hvor professoren og guttungen holdes skjult…

Det er nok mange som jubler når Egeland kommer med en ny roman, full av gåter, mysterier, spennende historiske godbiter – og Bjørn Beltø. Denne spesielle helten, den litt engstelige, nerdete albinoen, som først og fremst appellerer til morsfølelser hos kvinnene.

For min del må jeg si at denne romanen ikke traff meg helt. Nå har jeg fra før funnet ut at denne ”gåte/kode-sjangeren” kanskje ikke er helt min favoritt. Likevel: Jeg likte godt «Sirkelens ende» (2001) og «Lucifers evangelium» (2009). Men jeg slet med «Paktens voktere» (2007).

Hva jeg har å innvende mot romanen? Jeg kan gi noen stikkord: For mange personer og navn å holde rede på, for mye innpakning og staffasje (sitater i forseggjorte rammer, gjengivelse/referering til historier og (tørre) faktaopplysninger), for lite Beltø – han blir som en biperson, synes jeg, eller et talerør? For mye preg av tung, konsentrasjonskrevende forelesning. For lite framdrift og handling.

Fortellingen veksler mellom å følge Beltø – han forteller selv hva som skjer – og Lorenzo Moretti. Morettis sekvenser fortelles i tredjeperson og i nåtid, mens Beltøs biter fortelles i fortid, med unntak av ett lite kapittel. (Så vidt jeg har registrert.)
I Morettis kapitler settes det ikke sitattegn i dialogene, og jeg skjønner ikke hvorfor man har valgt å gjøre det slik. Jeg synes dette gjør teksten mindre lettlest, samtidig som den får et slags uferdig preg.
Vi er også innom ulike hendelser fastsatt til eksakte årstall, der Egeland viser oss/dramatiserer viktige ting som skjedde. Jeg synes kanskje disse historiske tilbakeblikkene er det sterkeste og beste ved romanen, for eksempel s 285, der vi befinner oss i år 47 før Kristus. Her får jeg endelig følelsen av å lese en roman/skjønnlitteratur, mens jeg for øvrig kan få følelsen av å lese et kompendium.

Egeland skriver sikkert og godt, og det er bare ubetydelige småfeil å finne.
For eksempel:
S 68 står det: «De har tredt en hette over hodet hans.»
Her mener jeg det skulle stått ”tredd”.

S 276 angir han et tidsspenn: «250-300 før Kristus.»
Hvis man ser for seg årstallene satt opp langs en tallinje, ville man ikke da startet med årstallet lengst til venstre, og angitt tidsspennet slik: ”300-250 før Kristus”?

S 477: «Han har forrådet oss alle.»
Jeg mener verbet må bøyes til ”forrådt”.

Til slutt vil jeg gi et par eksempler på gode bilder/beskrivelser fra romanen:

S 134: «I det ene øyeblikket hørte jeg pusten hennes. Svakt rallende. Som om det ikke lenger var plass til åndedragene i den tynne halsen.»

S 143: «I bakspeilet la jeg merke til en Chevrolet Silverado som sto feilparkert med lysene på. Lik en glupsk krokodille ség den ut fra fortauet og inn i den langsomme floden av trafikk.»

S 305: «Alt ved ham var skjevt og forvridd. Hodet og nakken. Munnen. Skuldrene. Hele kroppen lutet mot venstre. Som om han var vridd opp og presset sammen uten at noen visste hvordan han skulle brettes ut igjen.»

Selv om romanen ikke ble en favoritt hos meg, tror jeg det er mange andre lesere som vil like den.

2 kommentarer:

  1. Kommer nok til å lese denne siden jeg er så veldig glad i gåte/kode bøker, de bruker jo å være spennende:) Kjempefin anmeldelse, ser jo jeg også lærer litt om språk underveis:) Er mester i å skrive feil:)Godt noen får med seg dette i bøkene:) Interessant lesning:) Ha en flott helg videre!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gråbekka!
      Hvis du liker gåter og koder kan det hende du vil elske denne boka :-) Er spent på å høre hva du synes. God helg til deg også!

      Slett