lørdag 30. juni 2012

«Hotellet på hjørnet av bitter og søt» av Jamie Ford

Oversatt av Kari og Kjell Risvik
Utgitt av Pantagruel forlag, 2009

Henry Lee blir i 1986 vitne til et presseoppbud utenfor Panama Hotel i Seattle. Hotellet har nylig fått nye eiere, og nå skal det restaureres og settes i stand. I forbindelse med dette arbeidet blir det funnet en rekke private eiendeler lagret i kjelleren; eiendeler som viser seg å tilhøre japanere som i løpet av krigen ble samlet og internert i leirer, på grunn av fiendestatusen Japan hadde til USA under 2. verdenskrig.
Opptrinnet vekker til live gamle minner hos Henry, og i boka blir vi med ham tilbake til 1942, da han er eneste elev med kinesisk opprinnelse på sin amerikanske skole; han er blitt tildelt stipend. I skolens kantine møter han japanske Keiko; begge er satt til å hjelpe til i kjøkkenet og servere de andre elevene i lunsjpausa. De to får en helt spesiell kontakt, og Henry begynner straks å trives bedre på skolen, der han ellers blir både mobbet og plaget. Det er bare det at det er fryktelig vanskelig å ha ei japansk jente til venn, så lenge Henrys far virkelig avskyr og tar avstand fra alt japansk…

Dette er en god roman om spesielle skjebner, og boka har jeg fått anbefalt fra flere. Tittelen er fin og annerledes, og fenger nysgjerrigheten, og nå endelig har jeg også lest denne fine boka.
Her kan man la seg rive med; både følelser og tanker får sitt. Man kan også lære noe om amerikansk historie; denne gangen en lite ærerik del.



4 kommentarer:

  1. Denne boken har jeg i hyllen, kanskje jeg skal la den rykke litt frem i lesekøen:) Ønsker deg en fin helg!:)

    SvarSlett
  2. Hei Gråbekka! Boka er fin sommerlesning, i alle fall - det var lett å koble seg på og la seg rive med. Ha en fortsatt fin helg du også! :-)

    SvarSlett
  3. Så flott å se at boken falt i smak, Randi. Jeg plukket den med meg fra en bruktbokhandel i vår :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Mari - det var lurt av deg å plukke med deg denne. Jeg har hørt mye ros fra mange om denne romanen, og det er vel fortjent!

      Slett