mandag 14. mai 2012

«Pretties» av Scott Westerfeld

Utgitt av Schibsted 2011
Oversatt av Magne Tørring

Denne romanen er en fortsettelse av «Uglies» (norsk utgave 2011) som jeg leste i fjor. Et spennende plott og uavklarte, spennende hendelser i slutten av «Uglies» gjorde at jeg ville lese fortsettelsen.

I denne science fiction-romanen for ungdom møter vi igjen Tally, som fikk skjønnhetsoperasjonen sin etter å ha hentet venninna Shay tilbake til sivilisasjonen. Shay og Tally kom litt i konflikt, siden de begge falt for den samme gutten – David – og Tally så ut til å stikke av med seieren her. Dessuten kom Tally uforvarende til å røpe for Spesialenheten hvor Røyklingene holdt til, slik at tilholdsstedet deres ikke lenger kunne brukes.
Tally hygger seg nå som pen. Hun fester og omgås peninger – endelig hører hun selv til i Penby, en tilværelse hun tørstet etter som stygging. Men er livet som pening så spennende når alt kommer til alt? Er det ikke et eller annet som mangler? Hva med litt eventyr, muligheter til å gjøre hva man selv har lyst til, ikke bare følge konvensjonene og det myndighetene sier er tillatt og ønskelig? På ny begynner Tally å legge planer om å rømme for å kunne leve et liv i frihet…

Plottet føles fremdeles interessant og annerledes, og vekker fremdeles tanker.
Tilværelsen i Penby er jo det mange unge drømmer om, er det ikke? Pene – rett og slett med helt perfekt utseende – kan de bare slå seg løs, leve et sosialt og artig liv. Ingen skiller seg ut, alle er like; kjempegøy! Vel, man skulle tro det var gøy, men det blir forutsigbart og kjedelig. Ingen tenker en selvstendig tanke, alle bare følger strømmen. Romanen kan få en til å innse at utseendet i bunn og grunn teller veldig lite. Og festing og moro, som mange kanskje tenker de aldri får nok av – selv det vil man bli lei om det er det eneste man skal holde på med.

Om handlingen synes jeg kanskje det tar litt lang tid før ting virkelig begynner å skje. Innledningen – der det helt fra starten legges opp til at noe dramatisk skal skje etter hvert – blir for meg litt lang; først midtveis i boka rømmer Tally sammen med noen til. Det er først her, mens Tally befinner seg utenfor sivilisasjonen at alt kan skje. Bokas slutt er spennende og dramatisk – slik at vi får lyst til å lese også neste bok.

Språket i romanen fungerer greit, men det er av og til litt tungt og mangler den helt gode flyten. Folk flest bryr seg nok ikke og vil synes språket er helt OK, men jeg kunne tenkt meg at man forsøkte å få til enda litt bedre flyt.
Det brukes noen spesielle uttrykk i romanen, som jeg antar skal gi oss inntrykk av et fremtidssamfunn der man snakker annerledes enn vi gjør i dag. Vi finner uttrykk som: nervøsgjørende, berømtgjørende, flautgjørende, sprøgjørende, samt andre sammensetninger av –gjørende. Man finner også verbet ”skammende”. Om man var konsekvent her, burde det kanskje hett ”skamfullgjørende”?
Sprudlende og slummete brukes en hel del, men det defineres ikke hva ordene betyr, kanskje bortsett fra s 262, der det kommer fram i en samtale at man ”sprudler” når man er sint, smiler eller tenker hardt. Ellers blir det opp til oss lesere å finne ut hva ordene betyr, ut fra sammenhengen de brukes i.

Noen steder skulle det vært brukt fortid av fortid – når det fortelles om ting som har skjedd før bokas tid. Eksempel:
S 82: «Hjertet hamret fortsatt, men ikke på den samme deilige måten som da hun falt fra tårnet og fikk tak i kabelen.»
Her skulle det stått: ”… som da hun hadde falt fra tårnet og fått tak i kabelen…

Eller s 129: «Regnværet begynte sent om natta mens de festet og hadde til slutt slukket bålet til de lovløse…» Her skulle det stått: ”Regnet hadde begynt sent om natta mens de hadde festet og hadde til slutt…” Her ville jeg også spandert et komma, slik at det sto: ”Regnet hadde begynt sent om natta mens de hadde festet, og hadde til slutt…”

Og s 196: «Tally skulle til å motsi ham, men hun husket bare så altfor godt den gangen hun hadde sneket seg over elva like etter at Peris ble operert…»
Her skulle det stått: ”… etter at Peris hadde blitt operert…”

Til sist viser jeg eksempler på setninger som kunne vært stokket litt om på, slik at de hadde blitt enklere og bedre:
S 185: «… Takk for hjelpen, og husk: ikke et ord til noen om dette i minst en time.»
Hva med: ”Hold munn om dette i minst en time” eller ”Ikke ett ord om dette til noen, før det har gått minst en time.”
S 26: «Han skjøv en hårlokk på vidvanke på plass bak øret hennes
Hva med: ”Han skjøv på plass bak øret hennes, en hårlokk som hadde kommet på vidvanke.”
S 272: «… så hun ned og fikk øye på Andrew som vinket opp til henne med det skjeve smilet, fortsatt håpefull.»
Vinket han med smilet? Hva med for eksempel: ”… så hun ned og fikk øye på Andrew med det skjeve smilet. Han vinket opp til henne, fortsatt håpefull.”

En ting jeg lurer på er: Har peningene sex? S 208 får vi vite at Tally har overnattet hos Zane en hel måned, men vi har ikke hørt noe om at de har hatt sex. Mangler de disse driftene, eller har de ligget med hverandre uten at vi har fått vite det? Jeg tipper at evnen til å formere seg er blitt tatt fra dem, men kanskje neste bok vil gi meg svar på dette spørsmålet?

Og til slutt en tanke som slo meg: Hvorfor har ikke forlaget oversatt titlene på bøkene, når det i teksten bare benyttes de norske benevnelsene stygginger, peninger og spesialere?




2 kommentarer:

  1. Hei.
    Nesten et år etter at du skrev dette blogginnlegget har jeg lest denne boka. Jeg er veldig enig i dine betraktninger. Nå venter bok nummer tre, og selv om jeg ikke mener at dette er de beste romanene jeg har lest, må jeg jo nesten få med meg den siste:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ingeborg! Takk for at du la igjen en kommentar! Ja, det var noe med disse bøkene som gjorde at jeg bestemte meg for å lese tredje boka også - det gjorde jeg nylig. :-)

      Slett