Oversatt av Siri Fürst Skogmo
Av denne forfatteren har jeg før lest «Botticellis hemmelighet» - en roman jeg likte.
Nora Manin blir skilt og flytter fra London for å komme seg
unna, begynne på noe nytt. Hun reiser til Venezia, der faren hennes kom fra.
Hun blir tatt inn som lærling på et glassblåserverksted, og det viser seg at
glassblåsing er noe hun har stort talent for. Kanskje fordi en av hennes
forfedre var den berømte glassblåseren Corradino Manin? Parallelt med at vi
følger Noras eventyr i Venezia får vi også innblikk i Corradinos liv og
skjebne.
Kapitlene veksler altså mellom å fortelle om Noras nåtid i
Venezia, og Corradinos liv på slutten av 1600-tallet. Denne vekslingen fungerer
fint – vi vet til enhver tid hvor i historien vi befinner oss, og vi holder lett
tråden.
Fioratos fortellerstil er fargerik og frisk, språket er lettlest
og flyter godt, og handlingen er både spennende, engasjerende og romantisk.
Denne romanen kan trygt anbefales!
Denne hører spennende ut, aldri lest den. Kanskje jeg skal det en gang:)
SvarSlettHei Elin! Som sagt: Denne kan anbefales! Passe lang var den også :-)
Slett