søndag 8. april 2012

«Den gode borgermester» av Andrew Nicoll

Utgitt av Schibsted forlag 2009
Oversatt av Heidi Grinde

Agathe Stopak er ulykkelig i ekteskapet med herr Stopak. De hadde det bra før, men så mistet de den lille datteren sin, og etterpå er det som om herr Stopak ikke orker at Agathe kommer nær ham. Agathe elsker mannen sin og er overbevist om at hun skal redde ham – han kommer til å få lyst på henne igjen når hun viser seg i det nye, sexy undertøyet hun har kjøpt!
Det står om kjærligheten hennes s 13:
«Hun elsket ham fordi han var den første hun noen gang hadde elsket og den første hun hadde delt seng med, og for en kvinne som Agathe ville slikt alltid bety noe. Hun elsket ham fordi de sammen hadde skapt en nydelig datter, og fordi Stopak for mange år siden hadde stått ved den lille barnesengen som et knekket fugleskremsel og skreket og hulket over det døde barnet. Hun elsket ham fordi malerfirmaet hans gikk elendig, fordi han var nedbrutt og ynkelig. Hun elsket ham slik man kan elske en gammel teddybjørn fra barndommen – ikke for det den er i dag, men fordi vi husker hvordan den en gang var og hva den en gang betydde for oss. Og det er ikke slik en mann skal elskes.
Stopak for sin del elsket ikke Agathe slik en kvinne som Agathe fortjente å bli elsket
Er Agathes kjærlighet nok til å redde ekteskapet? Hva med Agathes sjef, borgermester Tibo Krovic, med tilnavnet ”den gode”? Han har elsket Agathe i stillhet veldig lenge. Kan det være at han fortjener å få Agathe nå, siden Stopak ikke bryr seg om henne lenger?

Da jeg begynte på romanen tenkte jeg det var opplagt hvordan dette kom til å ende, og jeg lurte på om jeg ikke kom til å begynne å kjede meg på veien fram til mål. Men så klarer forfatteren å overraske meg; det skjer flere uventede ting underveis.

Dette er en langsom, nydelig bok, full av vakre beskrivelser (gullkorn), gode bilder og spesielle, troverdige mennesker. Jeg gir noen sitater for å illustrere:

S 215: ”«Ja,» sa Yemko. Mer sa han ikke, men han greide å legge en masse i det ene ordet, på samme måte som gjessene som flyr sørover fra Ampersand aldri sier mer enn «honk», men likevel greier å fylle hele himmelen med lengsel og melankoli.”

S 265: «Mennesker har en nær sagt ubegrenset evne til å lure seg selv – en hardnakket evne til å benekte det som er så selvfølgelig at det skjærer i øynene, et hjerteskjærende vakkert talent for å tro på noe hyggeligere enn det som stirrer dem rett i fjeset, hele veien frem til dørene i «dusjblokken» smeller igjen bak dem. Og for en velsignelse det er. Det er det som får oss til å skrive dikt. Det er det som gjør at vi synger sanger og maler bilder og bygger katedraler. Det er grunnen til at doriske søyler eksisterer når trestammer ville gjort samme nytten. Det er en vidunderlig, vakker, pinefull gave, og den gjør oss menneskelige

S 283: «På sine daglige turer til fyret lærte Tibo å bli glad i måkene. For ikke å bli gal, bestemte han seg for å like dem. Nøkkelen var å ikke få panikk, fant han ut, å føle seg hjemme der han befant seg nå, lik en måke. Om en fisker fra Dot drev alene rundt på havet, ville han lide og formodentlig dø fordi han følte seg ute av sitt element, men en måke var like lykkelig til lands som til vanns, følte seg like hjemme på den ene bølgen som den andre. Om du ikke har noe hjem, spiller det ingen rolle hvor du er. Det spiller ingen rolle om svære, svarte bølger ruller over deg. Bare flyt. Bare overlev. Vær måke.»

Og til sist et sitat om kjærligheten s 340, det er borgermesteren som sier:
«Jeg har erfart at det ikke er så mye kjærlighet i verden at vi har råd til å sløse bort noe av den – uansett hvor vi finner den – burde vi ta godt vare på den og nyte den så godt vi kan, så lenge vi kan, helt til det aller siste kysset…»

«Den gode borgermester» er forfatterens romandebut, og jeg må si: Den satt som et skudd!

4 kommentarer:

  1. Høres ut som en trist og vakker bok:) Måtte notere den ned:) Ha en fin påske videre:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Gråbekka's blogger! Ja, romanen har også sine triste sider - på den måten viser den fint hvor vanskelig kjærligheten kan være. Det kan for eksempel være vanskelig å få kjærligheten erklært og besvart. Fortsatt god påske til deg også!

      Slett
  2. Jeg har nå bestilt den på biblioteket. Takk for tipset. Dette virker som en nydelig bok. Jeg beundrer de som oversetter også. Det må være litt av en jobb å finne de rette ordene for å formidle akkurat det samme som forfatteren ønsker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei RoseSommer - og takk for at du la igjen en kommentar!
      Det er nok ikke lett å være oversetter, nei - men her synes jeg Grinde har gjort en fin jobb, i alle fall :-)

      Slett