torsdag 1. mars 2012

«Zombie» av Jari Järvelä

Utgitt av Bokforlaget 2012
Oversatt av Morten Abildsnes

Bokforlaget sendte meg et anmeldereksemplar i håp om at jeg ville lese og blogge om boka.

Om forfatteren:
Järvelä er finsk lærer og forfatter. Han har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2009, for romanen Romeo ja Julia (2007). Han var også nominert til Finlandia-prisen 1999 for romanen Lentäjän poika, og i 2007 mottok han Den finske stats litteraturpris for romantrilogien Veden paino (2001), Pieni taivas (2004) og Kansallismaisema (2006).
Zombie er den første av Järveläs romaner som er oversatt til norsk, og den er utgitt med støtte fra Nordisk ministerråd.

Bokas handling
Angelo blir drapstruet etter å ha skrevet ærlige omtaler om en populær fotballspillers elendige prestasjoner, og må flykte fra hjembyen Palermo. Han havner i Finland, der han sliter med å finne seg til rette. Klimaet, samfunnet og menneskene virker så kjølige, folkene han møter er innesluttede og tause. Han får ikke lenger penger fra avisa han jobbet for i Palermo, og begynner i stedet som kjøkkenhjelp på en pizzarestaurant. Eieren der, Juho, har et godt øye til en av de kvinnelige kundene, Iiris. Henne er det derimot Angelo som stikker av med, noe som ikke bidrar til å gjøre forholdet mellom Juho og Angelo særlig hjerteligere. Når Angelo reiser tilbake til Palermo etter å ha fått beskjed om at moren er død, blir både Iiris og Juho med. Iiris for å passe på Angelo, Juho for å holde øye med paret.

Jeg syntes ikke boka var spesielt lettlest, den virker kanskje litt gåtefull og innadvendt. Den har humoristiske innslag, men grunntonen oppleves som dyster. 
Finland omtales som Øvreland, mens Italia kalles Nedreland. Angelo benevnes av forfatteren bare som A så lenge han er i Øvreland. Først når han kommer tilbake til Nedreland, ”får” han hele navnet sitt. Disse ”påfunn-navnene” forstyrret og forsinket lesingen, synes jeg.

Mens A er i Øvreland har alle kapitlene overskriften ”Liv”, mens de alle heter ”Død” når han er i Nedreland. Dette er kanskje fordi A – så lenge han befinner seg i Finland – føler seg død, men der er han trygg for å bli drept – altså ”Liv”. Når han kommer tilbake til Palermo kjenner han seg levende; han får levd med hele seg, men der står han i fare for å møte døden, derav kapitteloverskriften ”Død”.
Fremmedgjøringen understrekes ytterligere av at hovedpersonen A er ”han” mens handlingen foregår i Finland, mens han er ”jeg” i Palermo.
I det siste kapittelet er det Iiris som er ”jeg” – det var kanskje litt unødvendig forvirrende.

Enkelte partier i romanen opplever jeg som innadvendte, og jeg forstår ikke hva alt skal bety eller være med for, noen scener virket kanskje litt umotiverte og utenfor sammenhengen.
Det siste kapitlet syntes jeg var altfor rett på sak. Kanskje hadde det vært bedre å slutte med handlingen litt ut i det blå, uten å feste alle løse tråder så fort og bastant, som det er gjort her.

Jeg synes boka for så vidt var interessant på en annerledes, litt merkelig måte. Den kan også sette tanker i sving, rundt dette med kulturforskjeller og kulturkollisjoner. Er de i noen tilfeller uoverstigelige, eller må hver enkelt skrelle av seg forutinntatthet, alle fordommer, og se om ting kanskje likevel er annerledes enn de ser ut for, når man kommer under overflaten?

Boka traff meg ikke veldig, men jeg tror den kan være av interesse for lesere som ønsker en bok som yter litt motstand, som byr på noe å tygge på, som utfordrer litt.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar