tirsdag 1. november 2011

«Minus meg» av Ingelin Røssland

Utgitt av Cappelen Damm, 2011

Jeg har tidligere på bloggen erklært at jeg er fan av Ingelin Røssland – helt fra debuten hennes har jeg fulgt henne med interesse.
Fram til nå har hun vært en nynorsk forfatter – har hun nå meldt overgang til bokmål for resten av karrieren? Det lurer jeg på.
Jeg skjønner godt at hun vil skrive på bokmål og få sjansen til å nå ut til et større publikum, men jeg savner nynorsk-stemmen hennes – språket er ikke like saftig og stilsikkert i denne boka som de jeg har lest av Røssland før, synes jeg.
Jeg tror det kan være ganske vanlig for nynorsk-skribenter å velge et heller konservativt bokmål om de går over til sidemålet. Det gjør også Røssland – i alle fall i denne boka. Her finner jeg ord som døren, trappen, syv og trett, der jeg kanskje ville forventet at forfatteren kunne foretrukket former som døra, trappa, sju og trøtt. Dette forfatteren har valgt er pent og konservativt, og langt unna Røsslands jordnære nynorsk.
Forresten har hun enkelte replikker i boka på nynorsk – vestlendingene som figurerer her, for eksempel Lindas far, snakker nynorsk.

Så til handlingen:
Boka handler om Linda. Da hun nesten drukner etter et nydelig gjennomført stup i en konkurranse hun deltar i, blir det oppdaget at hun har en sjelden hjertesykdom. Hun vil være avhengig av å få et nytt hjerte for å kunne leve videre. Hvor lenge kan hun leve uten nytt hjerte? Det kan ikke legene si – det er ikke sikkert hun holder så lenge. Linda forstår at hun ikke lenger kan regnes med. Det som videre skjer i klassen eller i familien, kan snart bli minus henne – «minus meg.» Hva gjør man når man bare har kort tid igjen å leve? Linda forsøker å oppleve mest mulig – hun velger ut fra en ”Hva jeg skal gjøre før jeg dør”-liste hun har satt opp tidligere. Dessuten er det ting hun må rette opp igjen, før det er for sent…

Jeg synes boka er interessant og spennende – den har absolutt driv. Jeg måtte lese den fort siden jeg var så spent på å se hvordan det gikk, og jeg kjente underveis at jeg var ekte engasjert. Likevel ble jeg skuffet da jeg kom til slutten – fordi den blir for innfløkt, for usannsynlig – selv om jeg har et ganske åpent syn på hvordan livet og døden kan arte seg, kan tro på overnaturlig ting, som at menneskesjelene kan vandre litt imellom ulike verdener og tider. Jeg slet rett og slett litt med å godta denne ”oppklaringen” forfatteren har valgt.

Jeg vil likevel anbefale boka, fordi den tar opp interessante tema og er godt skrevet.
Når det kommer til hvilken aldersgruppe denne boka vil passe best for, er jeg faktisk litt usikker. Iblant føler jeg at både Linda og framstillingen blir litt barnslig, men tema er tungt. Linda selv fyller 13 år i boka – kanskje er det en 12-13-åring forfatteren selv har sett for seg som leser av boka? Forlaget angir alderen 11-14 på sine hjemmesider – det er sikkert et fornuftig anslag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar